Fagpressenytt

Målet med Styreinstituttets undersøkelse er ikke å forklare hvorfor honorarene endres, men å følge honorarutviklingen over tid. Vi kan likevel si at honorarøkningen i stor grad gjenspeiler større arbeidsmengder, både som følge av økt regulering og av stadig hurtigere endringer i selskapenes interne og eksterne rammebetingelser. Disse endringene gjør at styrearbeidet krever mer tid og medfører høyere risikoeksponering for det enkelte styremedlem. Samtidig øker oppmerksomheten omkring styrenes arbeid. Medier, myndigheter, ansatte og kunder er stadig mer opptatt av hva som foregår i styrerommene, og av hvem som sitter der.



OM UNDERSØKELSEN Styrehonorarundersøkelsen omfatter selskaper som er notert på Oslo Børs, samt statlige selskaper. I kartleggingen for 2015 inngår 203 selskaper. 158 av disse er notert på Oslo Børs, og 45 er statlige, unoterte selskaper. 128 av selskapene har selv rapportert inn sine data, mens Norsk Institutt for Styremedlemmer har innhentet data fra generalforsamlingsprotokoller og årsrapporter for de øvrige 75 selskapene. Et lite antall selskaper er utelatt da tallunderlag ikke har vært tilgjengelig.



Dataene som danner grunnlag for fjorårets rapport, ble innhentet i perioden august-november 2015. Grunnlaget er honorarer fastsatt på siste generalforsamling, som regel våren 2015. Valutaomregninger er foretatt etter kurs per 30. juni 2015, mens markedsverdien vi refererer til, ble innhentet 31. juli 2015. Styrehonorarundersøkelsen følger Oslo Børs' bransjeinndeling. Der honorar varierer ut fra antall møter, har vi beregnet totalhonorar ut fra antall ordinære møter.

Rapporten fra undersøkelsen sammenlikner også norske og svenske tall. Kilde for data om honorarer i svenske selskaper er SIS Ägareservice.

Hvert år børsnoteres nye selskaper, mens andre selskaper tas av børs. Siden det ikke er nøyaktig de samme selskapene som er børsregistrert fra år til år, og siden heller ikke alle selskaper besvarer alle spørsmål, er tallene i undersøkelsen heller ikke nøyaktig sammenliknbare fra ett år til neste. Men undersøkelsen omfatter en så stor andel av de børsnoterte selskapene at resultatene må sies å være representative for norske børsnoterte selskaper.



ULIKE AKSJONÆRSTRUKTURER Det er store forskjeller i aksjonærstruktur mellom forskjellige europeiske børser. Av verdiene som er notert på Oslo Børs, eier staten, direkte og gjennom Folketrygdfondet, mer enn en tredjedel. Utenlandske eiere eier ca. en tredjedel, hovedsakelig gjennom investeringsfond. Den siste tredjedelen eies av norske private og finansielle foretak, inklusive en liten andel private husholdninger. Det store statlige eierskapet særpreger Oslo Børs.

Til sammenlikning domineres Stockholmsbørsen av et mindre antall store, private og institusjonelle eiere som gjerne er majoritetseiere og som utøver aktivt eierskap. Det samme gjelder på det europeiske kontinentet. Til gjengjeld er eierskapet i Storbritannia svært spredt, og der er det ikke vanlig at største aksjonær eier mer enn 5 prosent av aksjene i et selskap.

Det er også grunnleggende forskjeller i styringsmodeller. Så vel i Storbritannia som i mange andre europeiske land er selskapsledelsen også del av styret. Til forskjell skiller den nordiske governance-modellen tydelig mellom ledelse og styre. Det er sannsynlig at disse ulikhetene i aksjonær- og governance-struktur påvirker både honorarstruktur og honorarstørrelse.



STYRER OG STYREUTVALG HONORARER TIL STYRELEDERE OG STYREMEDLEMMER I BØRSNOTERTE SELSKAPER Gjennomsnittlig honorar for styremedlemmer i børsnoterte selskaper økte med 7 prosent fra 2014 til 2015, mens gjennomsnittli