Magma
29.10.2019
SAMMENDRAG
I denne artikkelen har vi undersøkt organisatorisk læring i interaksjonen mellom globalt og lokalt nivå i et multinasjonalt selskap med geografisk spredte datterselskaper. Vi har analysert hvilke fortolkninger og meninger landssjefer gir styringssystemets regler og prosedyrer, og hvordan interaksjon mellom sentralledelsen og landssjefer bidrar til organisatorisk læring. Med en fortolkende casestudie i en nordisk virksomhet med datterselskaper i mer enn 30 land, har vi analysert læringsdynamikken ved større endringer av styringssystemets regler og prosedyrer. Våre funn viser at styringssystemet - med sin tilskrevne meningsbærende intensjon fra sentralledelsen
(sensegiving) - fortolkes ulikt av landssjefene innenfor deres lokale kontekst i deres meningskonstruksjon (sensemaking). Videre finner vi at når det oppstår dissonans INTRODUKSJON
Globalisering av virksomheter med geografisk spredte datterselskaper med varierende særegenheter i lokale kontekster øker kompleksiteten og stiller større krav til virksomhetsstyringen. Forskningslitteraturen har
mellom intensjon og fortolkning, utfører sentralledelsen større endringer i selve styringssystemet for å skape harmoni mellom globalt og lokalt nivå, og aktørene får en ny felles forståelse av systemet. Studien bidrar til en utvidet forståelse av hvordan styringssystemets regler og prosedyrer skaper oppmerksomhet og sikrer bedre styring av prosesser lokalt i et multinasjonalt selskap. Samtidig viser studien at det kreves en balanse mellom sentralledelsens forventning om global etterlevelse av regler og prosedyrer, og landssjefenes handlingsrom og autonomi for tilpasning av regler og prosedyrer mot lokal kontekst. Vi konkluderer med at en velfungerende læringsmodell som er integrert i styringssystemet, gir bedre forutsetninger for økt effektivitet og ytelse i virksomhetsstyringen.
derfor undersøkt hvordan styringssystemer har blitt implementert med forventning om global etterlevelse i datterselskaper til tross for at særegenheter i lokale kontekster er veldig forskjellig. Tidligere studier gir oss innsikt i interaksjonen mellom globalt og lokalt nivå i multinasjonale selskaper med utfordringer knyttet til styringssystemer med forventning om global etterlevelse og lokal implementering. Flere av studiene viser hvordan landssjefer fortolker systemet annerledes enn dets intensjon, og endrer deler av styringssystemet lokalt - for eksempel viser flere studier at prestasjonsmål blir endret lokalt for at landssjefene skal kunne imøtekomme sentralledelsens globalt definerte og implementerte resultatmål (Barrett, Cooper, & Jamal, 2005, Dossi & Patelli, 2008; Goretzki, Strauss, & Whu, 2018; Kornacker, Trapp, & Ander, 2018).
En studie av Cooper og Ezzamel (2013) viser for eksempel hvordan sentralledelsens definerte prestasjons- og resultatmål med forventninger om global etterlevelse blir endret av landssjefer gjennom diskusjoner og meningskonstruksjoner om systemets tilskrevne intensjon og nødvendige tilpasninger lokalt. Denne studien kan relateres til Karl Weicks teori om
meningskonstruksjon i organisasjoner - sensemaking
(1995). Med utgangspunkt i denne teorien kan vi anta at selv om sentralledelsen har tilskrevet styringssystemet en meningsbærende intensjon (sensegiving), er ikke landssjefer passive mottakere. Landssjefer er selv engasjert i å skape fornuftige meningskonstruksjoner
(sensemaking) om hvordan systemet best kan tilpasses deres lokale kontekst (Gioia & Chittipeddi, 1991; Weick, 1995). Endringene som utføres lokalt i interaksjonen mellom sentralledelsens sensegiving og landssjefers sensemaking, kan vi forklare som organisatorisk læring på lokalt nivå. Læring omhandler nettopp denne prosessen, der landssjefer fortolker systemet i sin lokale kontekst og tilegner systemet en ny forståelse basert på lokal kunnskap, og derav endrer sin tilnærming til systemet for å tilpasse seg aktualiteter lokalt (Daft & Weick, 1984; Fiol, 1994; Hedberg, 1981; Huber, 1991; Schwandt & Marquardt, 2000).
Tidligere studier gir dessverre lite innsikt i hvordan fortolkninger og endringer lokalt motiverer for læring hos sentralledelsen ved at selve designet av styringssystemet endres på globalt nivå. Endring på globalt nivå kan vi uansett ikke forstå med utgangspunkt i prestasjonsmåling, da vi kan anta at så lenge formaliserte resultatmål imøtekommes lokalt, skjer der ingen endringer i selve styringssystemet. For å få innsikt i organisatorisk læring hos sentralledelsen må oppmerksomheten rettes mot andre deler av styringssystemet. I denne artikkelen belyser vi derfor styringssystemets regler og prosedyrer, som er konseptuelt annerledes fra prestasjonsmåling. For det første har regler og prosedyrer til formål å styre prosesser fremfor finansielle resultater. For det andre krever effektiv styring av prosesser at sentralledelsen har forståelse for hvordan regler og prosedyrer bidrar til sikkerhet, effektivitet og god ytelse i prosesser innenfor de mange varierende lokale særegenheter.
I denne artikkelen ønsker vi å bygge videre på forskningslitteraturen som studerer læring på lokalt nivå, ved å også rette oppmerksomheten mot læring på globalt nivå i den forstand at sentralledelsen initierer endringer i selve styringssystemet. Det overordnede formålet med denne artikkelen er derfor å studere organisatorisk læring i interaksjonen mellom det globale og det lokale nivået i et multinasjonalt selskap. Mer konkret søker vi å utforske følgende problemstillinger: 1) Hvilke fortolkninger og meninger gir landssjefer styringssystemets regler og prosedyrer? og 2) Hvordan bidrar interaksjon mellom sentralledelsen og landssjefer til organisatorisk læring?
TEORI - STYRINGSSYSTEM OG ORGANISATORISK LÆRING
Forskningslitteraturen gir god kunnskap om hvordan et styringssystem som er initiert globalt og blir implementert uten justeringer for variasjoner i kontekst, endres og omformes av landssjefer for å imøtekomme særegenheter i lokal kontekst (Barrett, Cooper, & Jamal, 2005; Cooper & Ezzamel, 2013; Cruz, Scapens, & Major, 2009; 2011; Dossi & Patelli, 2008; Goretzki, Strauss, & Whu, 2018; Kornacker, Trapp, & Ander, 2018). En studie av Kornacker, Trapp og Ander (2018) viser hvordan budsjetter som er initiert på globalt nivå, blir endret ved implementeringen lokalt for å imøtekomme nødvendige prioriteringer i lokal kontekst. I tillegg blir budsjettene forkastet når det lokale markedet oppfattes som vanskelig å prognostisere på grunn av høy volatilitet. Dossi og Patelli (2008) viser at prestasjonsmåling som er initiert på globalt nivå, endres lokalt når indikatorer oppfattes som utilstrekkelige for god målstyring i den lokale konteksten. Videre forklarer Cooper og Ezzamel (2013) at styringssystemets tilskrevne intensjon fra sentralledelsen går tapt i oversettelsen lokalt. Gjennom diskusjoner og meningskonstruksjoner om prestasjonsmåling lokalt gir landssjefer styringssystemet en annen mening enn tiltenkt.
Tidligere studier av implementering av styringssystemer retter i stor grad oppmerksomheten mot de lokale sjefenes læringsprosess. Studiene gir lite innsikt i hvordan lokale fortolkninger og meningskonstruksjoner, som er dissonante mot sentralledelsens intensjon, motiverer til endringer av selve designet av styringssystemet. En slik tilnærming retter oppmerksomheten mot sentralledelsens læringsprosess. Når det oppstår et gap mellom sentralledelsens tilskrevne intensjon med styringssystemet
Gå til mediet(sensegiving) - fortolkes ulikt av landssjefene innenfor deres lokale kontekst i deres meningskonstruksjon (sensemaking). Videre finner vi at når det oppstår dissonans INTRODUKSJON
Globalisering av virksomheter med geografisk spredte datterselskaper med varierende særegenheter i lokale kontekster øker kompleksiteten og stiller større krav til virksomhetsstyringen. Forskningslitteraturen har
mellom intensjon og fortolkning, utfører sentralledelsen større endringer i selve styringssystemet for å skape harmoni mellom globalt og lokalt nivå, og aktørene får en ny felles forståelse av systemet. Studien bidrar til en utvidet forståelse av hvordan styringssystemets regler og prosedyrer skaper oppmerksomhet og sikrer bedre styring av prosesser lokalt i et multinasjonalt selskap. Samtidig viser studien at det kreves en balanse mellom sentralledelsens forventning om global etterlevelse av regler og prosedyrer, og landssjefenes handlingsrom og autonomi for tilpasning av regler og prosedyrer mot lokal kontekst. Vi konkluderer med at en velfungerende læringsmodell som er integrert i styringssystemet, gir bedre forutsetninger for økt effektivitet og ytelse i virksomhetsstyringen.
derfor undersøkt hvordan styringssystemer har blitt implementert med forventning om global etterlevelse i datterselskaper til tross for at særegenheter i lokale kontekster er veldig forskjellig. Tidligere studier gir oss innsikt i interaksjonen mellom globalt og lokalt nivå i multinasjonale selskaper med utfordringer knyttet til styringssystemer med forventning om global etterlevelse og lokal implementering. Flere av studiene viser hvordan landssjefer fortolker systemet annerledes enn dets intensjon, og endrer deler av styringssystemet lokalt - for eksempel viser flere studier at prestasjonsmål blir endret lokalt for at landssjefene skal kunne imøtekomme sentralledelsens globalt definerte og implementerte resultatmål (Barrett, Cooper, & Jamal, 2005, Dossi & Patelli, 2008; Goretzki, Strauss, & Whu, 2018; Kornacker, Trapp, & Ander, 2018).
En studie av Cooper og Ezzamel (2013) viser for eksempel hvordan sentralledelsens definerte prestasjons- og resultatmål med forventninger om global etterlevelse blir endret av landssjefer gjennom diskusjoner og meningskonstruksjoner om systemets tilskrevne intensjon og nødvendige tilpasninger lokalt. Denne studien kan relateres til Karl Weicks teori om
meningskonstruksjon i organisasjoner - sensemaking
(1995). Med utgangspunkt i denne teorien kan vi anta at selv om sentralledelsen har tilskrevet styringssystemet en meningsbærende intensjon (sensegiving), er ikke landssjefer passive mottakere. Landssjefer er selv engasjert i å skape fornuftige meningskonstruksjoner
(sensemaking) om hvordan systemet best kan tilpasses deres lokale kontekst (Gioia & Chittipeddi, 1991; Weick, 1995). Endringene som utføres lokalt i interaksjonen mellom sentralledelsens sensegiving og landssjefers sensemaking, kan vi forklare som organisatorisk læring på lokalt nivå. Læring omhandler nettopp denne prosessen, der landssjefer fortolker systemet i sin lokale kontekst og tilegner systemet en ny forståelse basert på lokal kunnskap, og derav endrer sin tilnærming til systemet for å tilpasse seg aktualiteter lokalt (Daft & Weick, 1984; Fiol, 1994; Hedberg, 1981; Huber, 1991; Schwandt & Marquardt, 2000).
Tidligere studier gir dessverre lite innsikt i hvordan fortolkninger og endringer lokalt motiverer for læring hos sentralledelsen ved at selve designet av styringssystemet endres på globalt nivå. Endring på globalt nivå kan vi uansett ikke forstå med utgangspunkt i prestasjonsmåling, da vi kan anta at så lenge formaliserte resultatmål imøtekommes lokalt, skjer der ingen endringer i selve styringssystemet. For å få innsikt i organisatorisk læring hos sentralledelsen må oppmerksomheten rettes mot andre deler av styringssystemet. I denne artikkelen belyser vi derfor styringssystemets regler og prosedyrer, som er konseptuelt annerledes fra prestasjonsmåling. For det første har regler og prosedyrer til formål å styre prosesser fremfor finansielle resultater. For det andre krever effektiv styring av prosesser at sentralledelsen har forståelse for hvordan regler og prosedyrer bidrar til sikkerhet, effektivitet og god ytelse i prosesser innenfor de mange varierende lokale særegenheter.
I denne artikkelen ønsker vi å bygge videre på forskningslitteraturen som studerer læring på lokalt nivå, ved å også rette oppmerksomheten mot læring på globalt nivå i den forstand at sentralledelsen initierer endringer i selve styringssystemet. Det overordnede formålet med denne artikkelen er derfor å studere organisatorisk læring i interaksjonen mellom det globale og det lokale nivået i et multinasjonalt selskap. Mer konkret søker vi å utforske følgende problemstillinger: 1) Hvilke fortolkninger og meninger gir landssjefer styringssystemets regler og prosedyrer? og 2) Hvordan bidrar interaksjon mellom sentralledelsen og landssjefer til organisatorisk læring?
TEORI - STYRINGSSYSTEM OG ORGANISATORISK LÆRING
Forskningslitteraturen gir god kunnskap om hvordan et styringssystem som er initiert globalt og blir implementert uten justeringer for variasjoner i kontekst, endres og omformes av landssjefer for å imøtekomme særegenheter i lokal kontekst (Barrett, Cooper, & Jamal, 2005; Cooper & Ezzamel, 2013; Cruz, Scapens, & Major, 2009; 2011; Dossi & Patelli, 2008; Goretzki, Strauss, & Whu, 2018; Kornacker, Trapp, & Ander, 2018). En studie av Kornacker, Trapp og Ander (2018) viser hvordan budsjetter som er initiert på globalt nivå, blir endret ved implementeringen lokalt for å imøtekomme nødvendige prioriteringer i lokal kontekst. I tillegg blir budsjettene forkastet når det lokale markedet oppfattes som vanskelig å prognostisere på grunn av høy volatilitet. Dossi og Patelli (2008) viser at prestasjonsmåling som er initiert på globalt nivå, endres lokalt når indikatorer oppfattes som utilstrekkelige for god målstyring i den lokale konteksten. Videre forklarer Cooper og Ezzamel (2013) at styringssystemets tilskrevne intensjon fra sentralledelsen går tapt i oversettelsen lokalt. Gjennom diskusjoner og meningskonstruksjoner om prestasjonsmåling lokalt gir landssjefer styringssystemet en annen mening enn tiltenkt.
Tidligere studier av implementering av styringssystemer retter i stor grad oppmerksomheten mot de lokale sjefenes læringsprosess. Studiene gir lite innsikt i hvordan lokale fortolkninger og meningskonstruksjoner, som er dissonante mot sentralledelsens intensjon, motiverer til endringer av selve designet av styringssystemet. En slik tilnærming retter oppmerksomheten mot sentralledelsens læringsprosess. Når det oppstår et gap mellom sentralledelsens tilskrevne intensjon med styringssystemet