Det er en lett tone på Musikkhøgskolens bandrom i fjerde etasje. Andreårsstudentene på musikkpedagogikk skal ta fatt på et nytt semester med ting de ikke kan - bi-instrumentband. Bassist Roger Arntzen er én av fire lærere som underviser i faget støtteinstrument. Han har jobba på Norges musikkhøgskole (NMH) i snart ti år og like lenge på musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo - ingen av stedene har han hatt fast jobb. Nå sitter han med en gruppe på tre studenter foran seg. To av dem har knapt tatt i en bass før. Fascinasjonen over det nye instrumentet er stor og spørsmålene mange. Lyden av nølende basspill høres fra forsterkeren.
- Vi må lære noe fett på bass, insisterer sangstudent Lisbeth-Anita Grimsø Olsen.
- Er James Brown fett nok, spør Roger.
Njaa.
Vil fortsette, men får han mulighet?
Man må ha tunga rett i munnen og et visst talent for logistikk og planlegging hvis man skal overleve Rogers arbeidsuke.
- Ja, jeg må bruke fargekoder, sier han og viser fram ukas timeplan på datamaskinen:
Mandag er det en lang økt på Universitetet, tirsdag er det to økter med støtteinstrument og instrumentaldidaktikk på Musikkhøgskolen, torsdag er det ensembleimprovisasjon, også på Musikkhøgskolen, fredag har han timer på begge institusjonene, før undervisningsuka avsluttes på lørdag med ansvar for jazzgruppa på NMHs talentutviklingsprogram. Innimellom frilanser han som bassist. Han er ansatt i 15 prosent stilling på NMH, men har i praksis jobba tilnærma 25 prosent, og anslår at stillinga ved Universitetet er omtrent like stor. På NMH har han et åremål på fire år, på Universitetet skriver han ny kontrakt hvert semester. Dette innebærer kontraktsperioder på cirka tre måneder.
{f1}
- Jeg er i godt selskap med mange kolleger, både i kort og lang midlertidighet. Det som er utfordrende med å ha små midlertidige stillinger er å få logistikken til å gå opp. Og så er det klart at samfunnet for øvrig kjenner best til den fast ansatte. NAV og bankene kan være overraskende konservative. Heldigvis har jeg unnagjort både foreldrepermisjon og huslån, sier Roger.
En annen åpenbar utfordring er at han ikke veit om han kan fortsette i jobben når kontrakten opphører.
- Jeg trives veldig godt i begge jobbene mine og er blitt såpass glad i arbeidsmiljøet og arbeidsplassen at jeg har veldig lyst til å fortsette. Det er selvfølgelig konfliktfylt for meg når jeg ikke veit om dette blir tilfellet. På Musikkhøgskolen er de veldig flinke til å inkludere alle de midlertidig ansatte i det som skjer på skolen, om det er møter, seminarer eller julebord. I jazzseksjonen får jeg ikke betalt for alle møtene, men jeg velger likevel å komme fordi jeg opplever det som et aktivt og inkluderende miljø der jeg får lov til å bidra og mene noe, sjøl om jeg ikke er fast ansatt, sier Roger.
- En trend som har skutt fart
Håkon Kvidal underviser i musikkteknologi og er tillitsvalgt for MFO på Musikkhøgskolen. Den fast ansatte læreren har lenge jobba for å få ned bruken av midlertidig ansatte. Han er bekymra for det han mener er en trend som har skutt fart under det sittende rektoratet.
- Alle stillinger der kunstnerisk kompetanse vektlegges, lyses nå ut som midlertidige eller åremålsstillinger. Det er m
