Fagpressenytt

PÅ MANGE MÅTER er Marianne Leisner og Linda Jolly ganske like. De har hender som har vært i jorda, sådd, spadd og luket. Ansiktene har vært ute, i regn og sol. De er roen selv og jordnære - bokstavelig talt. De er gartnere og pedagoger, og bærer på uendelig med kunnskap og erfaring. Samtidig er de også ulike. Marianne er den organisatoriske og planleggende, Linda den pedagogiske og filosofiske - de utfyller hverandre. Det er kanskje derfor de har holdt sammen i 25 år, lært opp hundrevis av skolehagepedagoger og -gartnere i Norge, vært med på en rekke skolehageprosjekter og kjempet utrettelig for grønne klasserom. Vi møter dem på Gartneriet på Bygdø Kongsgård.
Med Oslofjorden og E18 som nære naboer er Gartneriet et prakteksempel på urbant landbruk. Matforsyningsbidraget fra spiselige byer har et stort potensial, mener begge. - Når vi ikke bruker maskiner og åkerbruk, men dyrker ressurseffektivt der vi bor, kan vi både dyrke mye mer og få større avlinger med små investeringer. Vi trenger jo ikke maskiner, vi kan nesten bare bruke hendene, et greip og en spade. - Det var jo en sommer Oslo kommune hadde grønnsaker i alle bedene i Spikersuppa. Kommunen var tidlig ute med å støtte det urbane landbruket. Det er jo vanskelig å si nei til planter, det blir vakkert og det involverer mennesker, sier Marianne og smiler.

DYRKEVILJEN BLOMSTRER om dagen. Stadig flere får øynene opp for at grønnsakshager også er en verdifull pedagogisk arena. Marianne og Linda har holdt kurset Økologiske skolehager i 25 år, som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet står bak. Sammen holder de også kurs for lærerne og SFO-ansatte i Viken, gjennom Utdanningsdirektoratet. På kurset, som gir 15 studiepoeng, deltar førskolelærere, høyskolelærere og bønder som ønsker å utvide gårdsdriften til en utdanningsarena.
Nå er kurset fulltegnet med venteliste hvert år. Men slik har det ikke alltid vært. I en periode rundt 2000-årsskiftet var det nesten ingen påmeldinger. - Vi var jo ildsjeler som trodde på dette, men folk flest var ikke der. Andre ting ble prioritert i kjølvannet av jappetiden og bevisstheten rundt dette var liten, forteller Marianne. - Vi har jo fått en overflod av mat, som blir billigere og billigere. Vi har ikke trengt å ivareta steder som skolehagene, sier Linda.

LINDA ER UNIVERSITETSLEKTOR ved lærer- og lektorutdanningen i naturbruk og naturfag på NMBU i Ås. I 1995 hadde Linda, som er utdannet biolog og pedagog, rukket å jobbe 17 år på Steinerskolen i Bergen som den eneste skolehagelæreren i byen. - Jeg hadde ikke møtt noen som jobbet med skolehager før, så da jeg kom hjem etter to måneders arbeid på