Vi får stemme, men ikke bestemme. Hjertesukket kom fra en kvinne i Råde i Østfold i 1919. Norske kvinner hadde fått stemmerett seks år tidligere, og dermed tatt skrittet fra den hjemlige, private sfæren og ut i samfunnet og offentligheten for fullt. Likevel var det mye som gjensto. I sin artikkel om kvinnerollen i Norge mellom 1814 og 1920, beskriver Knut Dørum hvordan synet på kvinnen endret seg, ikke bare i én retning.
- 1800-tallet begynte dårlig for kvinnene. Massemedienes dyrking av kvinner som feminine og huslige forsterket konservative trekk og reverserte kvinnenes stilling, mener Dørum.
- Det var større rom for at kvinner deltok i offentligheten på 1700-tallet, enn det var utover på 1800-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet ble kvinner skjøvet ut av offentligheten, i forbindelse med at denne sfæren ble mer maskulinisert.
Skjerpet kjønnsskille
Han mener oppblomstringen av massemediene, i form av tidsskrifter, magasiner, bøker og aviser, like ofte kom i veien for likestillingen som at de banet vei for den.
Massemediene bidro til å dyrke skillet mellom menn og kvinners verdener.
- Spredningen av masselitteraturen som ekspanderte på 1700- og 1800-tallet, bidro til et skarpere kjønnsskille og en sementering av kjønnsidealene. Kvinnene ble i enda større grad enn før henvist til å tjene mann, familie og hjem.
Dørum peker på at man ikke hadde fullt så sterk bevissthet om hva kvinner skulle og ikke skulle gjøre på 1700-tallet. Trykket fra media som utover 1800-tallet kom for fullt, og som sterkt fokuserte på kvinnerollen, var nytt.
Knut Dørum er professor i historie ved UiA. Foto: Allis Victoria Bjørlykke
- Massemediene bidro til å dyrke skillet mellom menn og kvinners verdener. Dette gjorde det vanskeligere