Politiforum
30.01.2020
Det er behov for en betydelig tverrfaglig kompetanse for de etater som skal både fange opp og bekjempe nye trusler. Dette gjelder ikke minst for kunne håndheve utvidede krisefullmakter på vegne av regjeringen.
Regjeringen har i høst hatt ute på høring en utredning fra et utvalg med det beskjedne navnet Beredskapshjemmelutvalget. Utvalget foreslår i sin innstilling en ny krisefullmaktslov som skal gi Regjeringen vide fullmakter til å på egen hånd å innføre tiltak på tvers av eksisterende lovgivning i ekstraordinære kriser. Bakgrunnen for utvalget var innvandringskrisen på grenseovergangen ved Storskog i Finnmark, der det i løpet fire måneder høsten 2015 kom over 5000 asylsøkere over grensen fra Russland.
Beredskapshjemmelutvalget gir en god oversikt over eksisterende lovgivning og det overordnede beredskapsansvaret. Men beskrivelsen av begrensningene i det eksisterende beredskapsapparat og begrunnelsene for en fullmaktslov er til dels svake. Dette gjelder blant annet hva angår hybride trusler som er en av de ekstraordinære krisene som listes opp som argument for en krisefullmaktslov.
Mange vil spørre seg hva som ligger i krisebetegnelsene? Hvordan arter for eksempel de hybride truslene seg, og hvem er det som blir truet? Og ikke minst, er begrensninger i den beredskapen vi har i dag et resultat av manglende lovgivning eller er det andre forhold som bør fokuseres på?
Utvalget viser selv i sin analyse til at en svak håndtering av krisen på Storskog ikke var et resultat av manglende lovgivning og fullmakter, men mer skyldtes sendrektighet hos de
Gå til medietBeredskapshjemmelutvalget gir en god oversikt over eksisterende lovgivning og det overordnede beredskapsansvaret. Men beskrivelsen av begrensningene i det eksisterende beredskapsapparat og begrunnelsene for en fullmaktslov er til dels svake. Dette gjelder blant annet hva angår hybride trusler som er en av de ekstraordinære krisene som listes opp som argument for en krisefullmaktslov.
Mange vil spørre seg hva som ligger i krisebetegnelsene? Hvordan arter for eksempel de hybride truslene seg, og hvem er det som blir truet? Og ikke minst, er begrensninger i den beredskapen vi har i dag et resultat av manglende lovgivning eller er det andre forhold som bør fokuseres på?
Utvalget viser selv i sin analyse til at en svak håndtering av krisen på Storskog ikke var et resultat av manglende lovgivning og fullmakter, men mer skyldtes sendrektighet hos de
