Din Hørsel
23.10.2020
Frode Nordeide er ikke redd for å si ifra når korona og myndigheter skaper barrierer for kommunikasjonen. I tillegg har han et ambivalent forhold til munnbind.
Når blir det mulig å kommunisere skriftlig med helsevesenet ved koronamistanke? Hvorfor er det ikke et krav at webinarer tekstes? Hva gjør HLF for å synliggjøre problemer for hørselshemmede dersom «alle» begynner å bruke munnbind?
Helt siden pandemien jagde oss inn i sosial isolasjon og provisoriske hjemmekontor, har Frode Nordeide fyrt av gårde e-poster til myndighetene, startet debatter på facebookgrupper og sendt spørsmål til HLF. En organisasjon han har vært medlem av i mange år og omtaler som fantastisk. Like fullt mener han HLF bør lage mer spetakkel når nye koronabarrierer oppstår. Pandemien har gjort det presserende å få fortgang i det offentlige tilretteleggingsarbeidet.
Ekstra sårbare i kriser
- Spesielt i kriser får vi erfare hvor sårbare vi er som hørselshemmet. Når du selv eller en av dine nærmeste blir syke og trenger hjelp, er du helt avhengig av å bli møtt av personer som skjønner problemet. «Ring koronatelefonen dersom du trenger informasjon om testing, karantene og isolasjon», lød det så kjekt fra helsemyndighetene. «Ta telefonen hvis det ringer fra ukjent nummer. Det kan være smittesporingsteamet». Men hva med oss som ikke kan ta telefonen på grunn av hørselen? Vi må kunne ta skriftlig kontakt og få svar fra en fagperson, ikke av en chatbot, og vi må kunne kontaktes via SMS eller på alternative måter, understreker Nordeide, som er blant de mange som kun kan kommunisere skriftlig via egen mobil.
- Det er ingen vits å ringe meg. Jeg hører bare en lydgrøt.
Nevrogent hørselstap
Koronaen har vekket et sterkt engasjement i 44-åringen som bor i Oslo og er oppvokst i Tysvær utenfor Haugesund. Hans nevrogene hørselstap er medfødt og har forverret seg i løpet av livet.
- Hørselstap er en familiesvakhet, forklarer han, og ramser opp halve slekta.
Siden sjuårsalderen har han brukt høreapparater, og takket være disse, samt en velutviklet evne til munnavlesning, har han alltid fungert i jobb og privat. De siste tolv årene har Nordeide jobbet som prisdistribusjonsspesialist i Widerøe.
Jeg er kommunikasjonshemmet
Han bruker aldri ord som handikappet eller funksjonshemmet når han snakker om egne hørselsutfordringer.
- Både armer og bein fungerer fint, så jeg ser ikke på meg selv som funksjonshemmet. Egentlig liker jeg ikke ordet hørselshemmet heller. Jeg er først og fremst kommunikasjonshemmet, og det skyldes at verden ikke er godt nok tilrettelagt for oss med nedsatt hørsel. Koronaen har forsterket dette. Min kampsak nummer én er at vi må få et samfunn der all informasjon og kommunikasjon er visuell og skriftlig tilgjengelig. Det holder
Gå til medietHelt siden pandemien jagde oss inn i sosial isolasjon og provisoriske hjemmekontor, har Frode Nordeide fyrt av gårde e-poster til myndighetene, startet debatter på facebookgrupper og sendt spørsmål til HLF. En organisasjon han har vært medlem av i mange år og omtaler som fantastisk. Like fullt mener han HLF bør lage mer spetakkel når nye koronabarrierer oppstår. Pandemien har gjort det presserende å få fortgang i det offentlige tilretteleggingsarbeidet.
Ekstra sårbare i kriser
- Spesielt i kriser får vi erfare hvor sårbare vi er som hørselshemmet. Når du selv eller en av dine nærmeste blir syke og trenger hjelp, er du helt avhengig av å bli møtt av personer som skjønner problemet. «Ring koronatelefonen dersom du trenger informasjon om testing, karantene og isolasjon», lød det så kjekt fra helsemyndighetene. «Ta telefonen hvis det ringer fra ukjent nummer. Det kan være smittesporingsteamet». Men hva med oss som ikke kan ta telefonen på grunn av hørselen? Vi må kunne ta skriftlig kontakt og få svar fra en fagperson, ikke av en chatbot, og vi må kunne kontaktes via SMS eller på alternative måter, understreker Nordeide, som er blant de mange som kun kan kommunisere skriftlig via egen mobil.
- Det er ingen vits å ringe meg. Jeg hører bare en lydgrøt.
Nevrogent hørselstap
Koronaen har vekket et sterkt engasjement i 44-åringen som bor i Oslo og er oppvokst i Tysvær utenfor Haugesund. Hans nevrogene hørselstap er medfødt og har forverret seg i løpet av livet.
- Hørselstap er en familiesvakhet, forklarer han, og ramser opp halve slekta.
Siden sjuårsalderen har han brukt høreapparater, og takket være disse, samt en velutviklet evne til munnavlesning, har han alltid fungert i jobb og privat. De siste tolv årene har Nordeide jobbet som prisdistribusjonsspesialist i Widerøe.
Jeg er kommunikasjonshemmet
Han bruker aldri ord som handikappet eller funksjonshemmet når han snakker om egne hørselsutfordringer.
- Både armer og bein fungerer fint, så jeg ser ikke på meg selv som funksjonshemmet. Egentlig liker jeg ikke ordet hørselshemmet heller. Jeg er først og fremst kommunikasjonshemmet, og det skyldes at verden ikke er godt nok tilrettelagt for oss med nedsatt hørsel. Koronaen har forsterket dette. Min kampsak nummer én er at vi må få et samfunn der all informasjon og kommunikasjon er visuell og skriftlig tilgjengelig. Det holder
