Et livlig virvar av sko, jakker, matpakker og ivrige munner som snakker.
«Vær så god», sier jeg og rekker mellomste sønn vinterjakke med blikket på snøen der ute som laver tettpakka.
Eldste datter står klar ved døra med en tykk lue omhyggelig trukket over øra.
Smil og bestemte beskjeder, kaos, barn en fra lekingen omsorgsfullt avleder.
Minstemann som nettopp er stått opp, stavrer avsted i ujevn fart, skjærer grimaser og sjarmerer resten av gjengen til en lattermild, god start.
3 av 5 skal ut av døra og til jobb, skole og barnehage med hver sin lyd, det er skrål og vilter hverdagsfryd.
Selv har jeg fri fra nattevaktsjobben, men det er ikke bare et «meg», det er et fantastisk «vi».
Takket være at den norske stat delegerer kontantstøtte så jeg kan ta meg av vår livlige, ettårige krabat.
«Ha en fin dag!»,
