Ren Mat
14.03.2016
Gjennom de siste 30 årene har ulike kjøttdeigretter, kyllingfilet og laks blitt de tre mest brukte ingrediensene til middagen. Hva skjedde med fiskepudding og torskerogn, lever, gode poteter og råkost? Vi trenger inspirasjon når vaner skal endres, vi håper vår ukemeny kan bidra.
VÅRE MATVANER endrer seg raskere enn noen gang før. Vi er blitt mer opptatte av mat, leser mer om mat, følger matprogrammer på tv og mange bruker mat som en "statement". Vi spiser også hyppigere på restauranter der vi lærer av de beste; kokkene. Vi kan kjøpe alt vi vil, når vi vil, enten det er sesong eller ikke. På mange måter er det bra, men samtidig tar det bort litt av spenningen rundt maten og råvarene.
Mens vi for bare noen få år siden holdt matvarer med fett på lang avstand, viser stadig flere undersøkelser at ikke alt fett er like usunt. Bearbeidet fett, som i mye ferdigmat og margarin, vet vi nå at vi skal innta i moderate mengder. Mens fett i helmelk, fett fra dyr som har beitet mer enn de har spist kraftfôr fra Brasil, er noe vi trenger. Store, og spesielt de som er små. Alt med måte, selvfølgelig. Dette er selve mantraet for enhver kokk; variere kosten og bruke det mangfoldet som finnes av rene og gode råvarer. Det gir oss den beste sammensetningen av næringsstoffer og en god helse. Å koke kraft selv, lage mer mat fra bunnen, være bevisste på gode tilbud og bruke råvarene riktig er dessuten god økonomi. Mat er så viktig at det er ikke sant som reklamen sier at vi skal gjøre noe annet mens fabrikkene produserer middagen vår. Den må vi lage selv.
PÅ 1980-TALLET var pølser, kjøttkaker, fiskekaker og pannekaker de fire mest brukte middagsrettene. I løpet av 2000-tallet endret dette seg til å være kjøttdeigretter som pizza, taco og pasta, kyllingfileter, laks og suppe. En undersøkelse fra Norsk Spisefakta viser at bare litt over halvparten av oss spiser middag før klokken fem, noe som er en kraftig nedgang fra hva som var tilfellet før årtusenskiftet. Da hadde syv av ti spist middag før klokken var fem.
Middagen er en liten høytidsstund. Det er da vi får tid til å oppdatere hverandre på hvordan vi har det, hva dagen har gitt og tatt og hva som skal skje i morgen. Og ikke minst; det er da vi lærer barna våre gode spisevaner. Lege Berit Nordstrand står på barrikaden for at vi bør ha minst en time til rådighet for å lage og spise maten, sammen. - Det er mye koseligere å spise i syvtiden, enn å skynde seg før barna skal rekke trening eller andre ting. Kroppen bryr seg uansett ikke om klokken, men vil ha meningsfull næring, sier hun og legger til at det er smart å spise før klokken 20, for etter det virker metthetshormonene dårligere.
SOM DERE sikkert har registrert er ikke Ren Mat et revolusjonerende organ for kule og minimalistiske retter med ekstravagante råvarer, men et blad der vi ønsker å ta tilbake noen av de gode, tradisjonelle matrettene. For selv om fabrikkene er ivrige med å fôre oss opp på sine bearbeidete produkter, er det ikke slik at ikke råvarene finnes der ute. De er der, men vi må vite hva vi skal kjøpe, etterspørre dem og bearbeide dem på best mulig måte. Vi bør også være bevisste på å bruke de råvarene som vi i nord klarer å fremskaffe selv, det er faktisk en liten borgerplikt å sørge for at det våre egne bønder forsyner oss med blir brukt. Vi mener bønder, ikke oppdrettere.
Når vi vet at små barn er åpne for det aller meste, er det dumt å ikke innføre næringsrik mat med ekte smaker fra de er små. Mange vokser opp uten å vite hva råvarene egentlig smaker. Ingredienser i bearbeidete produkter er ofte substitutter, kunstige smaker, som erstatter de ekte.
Det bør være et mål å lage og spise mat som er logisk og fornuftig, for oss og for kloden, vi må venne oss til å tenke på helheten. Det krever kunnskap å sette seg inn i hva slags mat dette er, men vi snakker tross alt om noe vi alle skal gjøre hver dag - spise. Vi teller ikke kalorier i oppskriftene våre, men garanterer at de inneholder viktige og nødvendige næringsstoffer, og i en sammensetning som kroppen kan nyttiggjøre seg.
VI HAR VALGT en italiensk middag på lørdag, en suppe du k
Gå til medietMens vi for bare noen få år siden holdt matvarer med fett på lang avstand, viser stadig flere undersøkelser at ikke alt fett er like usunt. Bearbeidet fett, som i mye ferdigmat og margarin, vet vi nå at vi skal innta i moderate mengder. Mens fett i helmelk, fett fra dyr som har beitet mer enn de har spist kraftfôr fra Brasil, er noe vi trenger. Store, og spesielt de som er små. Alt med måte, selvfølgelig. Dette er selve mantraet for enhver kokk; variere kosten og bruke det mangfoldet som finnes av rene og gode råvarer. Det gir oss den beste sammensetningen av næringsstoffer og en god helse. Å koke kraft selv, lage mer mat fra bunnen, være bevisste på gode tilbud og bruke råvarene riktig er dessuten god økonomi. Mat er så viktig at det er ikke sant som reklamen sier at vi skal gjøre noe annet mens fabrikkene produserer middagen vår. Den må vi lage selv.
PÅ 1980-TALLET var pølser, kjøttkaker, fiskekaker og pannekaker de fire mest brukte middagsrettene. I løpet av 2000-tallet endret dette seg til å være kjøttdeigretter som pizza, taco og pasta, kyllingfileter, laks og suppe. En undersøkelse fra Norsk Spisefakta viser at bare litt over halvparten av oss spiser middag før klokken fem, noe som er en kraftig nedgang fra hva som var tilfellet før årtusenskiftet. Da hadde syv av ti spist middag før klokken var fem.
Middagen er en liten høytidsstund. Det er da vi får tid til å oppdatere hverandre på hvordan vi har det, hva dagen har gitt og tatt og hva som skal skje i morgen. Og ikke minst; det er da vi lærer barna våre gode spisevaner. Lege Berit Nordstrand står på barrikaden for at vi bør ha minst en time til rådighet for å lage og spise maten, sammen. - Det er mye koseligere å spise i syvtiden, enn å skynde seg før barna skal rekke trening eller andre ting. Kroppen bryr seg uansett ikke om klokken, men vil ha meningsfull næring, sier hun og legger til at det er smart å spise før klokken 20, for etter det virker metthetshormonene dårligere.
SOM DERE sikkert har registrert er ikke Ren Mat et revolusjonerende organ for kule og minimalistiske retter med ekstravagante råvarer, men et blad der vi ønsker å ta tilbake noen av de gode, tradisjonelle matrettene. For selv om fabrikkene er ivrige med å fôre oss opp på sine bearbeidete produkter, er det ikke slik at ikke råvarene finnes der ute. De er der, men vi må vite hva vi skal kjøpe, etterspørre dem og bearbeide dem på best mulig måte. Vi bør også være bevisste på å bruke de råvarene som vi i nord klarer å fremskaffe selv, det er faktisk en liten borgerplikt å sørge for at det våre egne bønder forsyner oss med blir brukt. Vi mener bønder, ikke oppdrettere.
Når vi vet at små barn er åpne for det aller meste, er det dumt å ikke innføre næringsrik mat med ekte smaker fra de er små. Mange vokser opp uten å vite hva råvarene egentlig smaker. Ingredienser i bearbeidete produkter er ofte substitutter, kunstige smaker, som erstatter de ekte.
Det bør være et mål å lage og spise mat som er logisk og fornuftig, for oss og for kloden, vi må venne oss til å tenke på helheten. Det krever kunnskap å sette seg inn i hva slags mat dette er, men vi snakker tross alt om noe vi alle skal gjøre hver dag - spise. Vi teller ikke kalorier i oppskriftene våre, men garanterer at de inneholder viktige og nødvendige næringsstoffer, og i en sammensetning som kroppen kan nyttiggjøre seg.
VI HAR VALGT en italiensk middag på lørdag, en suppe du k
