En verden sulten på kjøtt
Med et utgangspunkt i en indisk diett, sies det at vi kan fø en verden på tolv milliarder mennesker. En amerikansk diett vil mette bare fem milliarder. FNs mat- og ernæringsorganisasjon, FAO, sier at vi må øke den globale matproduksjonen med 70 prosent innen 2050, og legger seg da tett på dagens spisemønster.
Mange i den nye globale middelklassen vil ha kjøtt. Ikke minst vil kineserne det. De vil ha både smaksopplevelsen og statusen og de nødvendige proteinene. Da jeg skrev boken Kniv, Sjel og Gaffel. På Sporet av det Sultne Menneske (Vega Forlag), lærte jeg at kjøtt er langt fra vår eneste proteinkilde. Alle verdens store kjøkken er bevis på det: ris og soya i Kina, ris eller chapati (brød) og dhal (vanligvis linser, og noen ganger kikerter) i India, ris eller couscous med bønner i Midtøsten, eller tortilla laget av mais, med bønner, i Mexico. Vi kan med andre ord få mye av det vi trenger av proteiner fra korn og belgfrukter alene.
Og kjøttet spiser korn, og fisken soya
Men mange av oss er født og oppvokst med formanende råd om at vi trenger kjøtt av andre grunner. Kjøtt inneholder essensielle mineraler, for eksempel kalsium og sink, eller vitaminer som B 12. Men dette kan vi få fra flere andre kilder også, som melkeprodukter, egg, fisk og sjømat. (Veganere oppfordres derfor til å spise såkalt beriket mat, eller egne kostholdsti
