Adele Matheson Mestad møter Advokatbladet i parken på St. Hanshaugen, som ifølge Mestad er Oslos fineste park.
Selv bor hun bare et steinkast unna, og tilbringer mye tid her. Spesielt godt liker hun å nyte kveldsroen fra benken på toppen, og se ut over byen der hun er født og oppvokst.
Som direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter er det kanskje nødvendig å kunne trekke pusten og finne roen.
Institusjonen hun leder skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med landets forpliktende lover, traktater og konvensjoner. Hun jobber med selve fundamentet i samfunnet - alle individers grunnleggende rettigheter.
Allsang på broen
Hun skal rett etter intervjuet sette seg i bilen med sin mann, Henrik, og deres to jenter, Iben og Vilja, for å kjøre til Bømlo på Vestlandet - familiens faste feriested.
- Det er en lang biltur, men slik den digitale verdenen er nå, er det enklere å underholde barn på lange bilturer med film og lydbok.
Likevel er det en klassisk tradisjon som er reisens høydepunkt. Hver gang bilen cruiser over de karakteristiske broene i øykommunen i Sunnhordland - som består av hele tusen øyer, holmer og skjær, er det allsang i familien.
- Vi synger «Bømmelulu Bømmelo» til Indiana Jones-melodien hver gang vi kjører over de fantastisk flotte broene. Vi har alltid gjort det, så jeg tror ikke barna engang tenker over at det hører med når vi kommer dit.
I feriene elsker Mestad å reise omkring i Norge og oppleve den fine naturen. Da tenker hun over hvor heldige vi nordmenn er.
Opplevd verdens urettferdighet
Mestad har nok av stempler i passet fra andre land der hverdagen er en helt annen. Hun sitter igjen med sterke inntrykk fra tidligere reiser. Etter videregående dro hun på en ett års reise i Sør-Amerika.
- Jeg var på backpacking, blant annet i Ecuador, Bolivia, Chile og Argentina. Det var et kræsjkurs i hvor jævlig urettferdig verden er.
Hun trekker paralleller til erfaringene hun gjorde seg da hun jobbet i Rwanda-domstolen.
Da Mestad var advokat i Regjeringsadvokaten - en karriere som varte i over ti år - hadde hun et opphold på et halvt år i den internasjonale Rwanda-domstolen. Den ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1994 for å straffeforfølge de mest ansvarlige under folkemordet i Rwanda i samme år.
Nærmere én million tutsier, politisk moderate hutuer og rundt tretti prosent av twabefolkningen ble drept over en periode på hundre dager i landet.
- Det gjorde voldsomt inntrykk. Et så brutalt og effektivt folkemord i moderne tid viser hvor sårbart alle samfunn er for de grusomste handlinger når man aksepterer at mennesker umenneskeliggjøres, basert på skillet mellom oss og dem.
- Jeg tenker veldig ofte på det. Vi lever et ganske skjermet liv i Norge, så jeg fikk sjokk da jeg kom så tett innpå, sier hun.
En menneskerettighetsforkjemper
Kanskje var det nettopp disse erfaringene s
