AddToAny

Kjerneelementene

Kjerneelementene
Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.
Fagfornyelsen er den største læreplanendringen som noen gang er gjort. Mål og prinsipper for fagfornyelsen er beskrevet i Meld. St. 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse og denne tydeliggjør hvor ulik denne læreplanen er fra tidligere planer. Det tar tid for lærere å få oversikt og ikke minst forstå hvor mange endringer som må gjøres i skolen fremover. Kjerneelementer er en av de største endringene og skal angi det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i fag. I forbindelse med mitt arbeid ved lærerutdannelsen er jeg ukentlig ute på ulike grunnskoler og samarbeider med lærere i innføringen av fagfornyelsen. Min erfaring er at lærere har en tendens til å overse all annen tekst i læreplanen og går rett på kompetansemålene når de skal planlegge undervisning. De behandler dem gjerne som «gjøremålslister». Men i fagfornyelsens læreplaner er det Formålet med faget som er det viktigste - ikke kompetansemålene. Det er her vi finner sammenhenger, begrunnelse for faget og mål for opplæringen. Målene for opplæringen finnes i kjerneelementene i faget og ikke i kompetansemålene (Kunnskapsdepartementet, 2016). På nett finner vi kompetansepakkene til Udir om fagfornyelsen, og der kan vi lese i modul 2.2.2 (Utdanningsdirektoratet, u.å,) at kjerneelementene er plassert øverst i læreplaner for fag fordi de er viktigere enn kompetansemålene. Udir uttalte i et webinar høsten 2020 at skolen må «bort i fra kompetansemåletenkningen som har vært fremtredende tidligere» (UiO, 2020). Kjerneelementene bør heller ikke leses alene, men i sammenheng med fagets relevans, tverrfaglighet, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. I det videre vil jeg se på endringene og vise eksempler.

Kjerneelementene er de viktigste målene i læreplanen
Over hundre lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet (Udir) for å komme fram til kjerneelementer i de ulike skolefagene (Sanner, 2018). Definering av kjerneelementer betyr at det for første gang i historien har skjedd en knallhard prioritering i det faglige innholdet fra K06 for å unngå stofftrengsel i opplæringen ( Johannessen, 2020; Kunnskapsdepartementet, 2016). Kjerneelementene reflekterer vitenskapsfag og andre kunnskapsområder skolefagene bygger på. De gir tydelig retning i fagene, og er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære. Elevene skal ikke bare lære fakta og teorier, men gradvis utvikle forståelse av et utvalg ideer og begreper som er nødvendige for å kunne bruke faget både i skolen og i fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2016). Skolen kan faktisk jobbe med kjerneelementene alene (UiO, 2020), fordi de er utgangspunkt for kompetansemålene, og de inneholder hva elever skal lære, og uttrykker fagets ideer. Det er viktig å merke seg at kjerneelementer ikke er de nye «hovedområdene», ettersom hvert kompetansemål kan ha tilknytning til flere kjerneelementer.
Læreplanen inneholder fortsatt kompetansemål, men de konkretiserer og gir retning i arbeidet med kjerneelementene. De er mer underordnet i den nye planen. Kompetansemålene er ikke lenger en «gjøremålsliste» for lærer og elever. Direktøren i Udir, Hege Nilssen, presiserer i podkasten Rekk opp hånda at «[...] læreplan er mer enn kompetansemål». Lærere og skolen skal planlegge ut ifra kravene i overordnet del og læreplaner i fag ? ikke med kompetansemål alene ( Johannessen, 2020). De nye læreplanenes kompetansemål må altså ikke leses alene, slik flere lærere nå gjør. Kompetansemålene uttrykker hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på ulike trinn, og kjerneelementene er mål for endt skolegang. Eller sagt på en annen måte viser kjerneelementene innholdet elever skal ha kompetanse i, og kompetansemålene kan vise i hvilken grad eleven mestrer dette.
Kjerneelementer eller kompetansemål skal heller ikke deles opp i mindre lærings
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.
Bedre Skole 12.11.2021
Bedre Skole 12.11.2021
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo E-post: bedreskole@udf.no Tlf.: 24 14 20 00 Annonsekontakt Mona Jørgensrud, salgssjef, HS Media AS E-post: mj@hsmedia.no Tlf 62 94 10 32 / 911 73 473
Bedre Skole 12.11.2021
Gjennom årene er det skrevet tonnevis av bøker om lærere. Det er laget timevis av filmer om skole, elever og lærere, og vi har sett utallige skuespillere i rollen som lærere.
Bedre Skole 12.11.2021
Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.
Bedre Skole 12.11.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt