LO-Aktuelt
25.01.2017
En deilig østnorsk forsommerdag og striregn på vestlandet har én ting til felles; billig arbeidskraft og så EØS da, selvfølgelig.
Det var en av de deilige forsommerdagene i juni 2003. Temperaturen var på vei over 20 grader. Idyllen brytes av en rekke politibiler som kjører inn på kaiområdet. Politiaksjonen har to mål: Gamle Buskerud papirfabrikk bygges om til luksusleiligheter. Det andre målet er et fabrikklokale hvor de vasker grønnsakskasser.
Da de som jobber blir klar over at politiet kommer, slipper de det de har i hendene og løper til aller kanter. Fem mann hopper i elva, kaver seg inn under en brygge og blir stående der, klissvåte.
For dyre asylsøkere
Politiet tar med seg 18 mistenkt for å jobbe uten arbeidstillatelse. Tre av dem arbeidet på luksusleilighetene. 15 av de pågrepne jobbet hos Holship, forteller politiførstebetjent Glenn Rhodén ved Søndre Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.
De 15 Holship-ansatte ble ansatt året før. De kurdiske asylsøkerne fra Irak ble for dyre, og ble sagt opp, og erstattet med billigere asylsøkere fra Øst-Europa.
Litt seinere på året går klubbleder Helge Larsen rundt på verftet Karmøy Maritime i Haugesund. Det striregner. Larsen går rundt på verftet, og ser et nytt fenomen. Han har ikke hørt om Holship-saken, som skjedde tidligere på året, men som i Drammen opplever han at utenlandsk arbeidskraft har kommet for å arbeide.
Fenomenet som Larsen ikke har sett før, er arbeidsfolk kledd i søplesekker. Når vestlandsværet kommer bruker vanlige arbeidsfolk regntøy. Men de nye polske kollegene har ikke fått utdelt det, de beskytter seg med det de finner, søppelsekker. De tjener 30 kroner timen.
-
Ikke dine kolleger
Nei, de er ikke dine kolleger. Det er sjøfolk, forklarer verftsledelsen når Larsen spør.
Noen måneder senere dukker et litauisk firma opp ved Haugesundverftet. Timelønn: 40 kroner.
De litauiske arbeiderne ville ikke snakke med oss. De stolte ikke på oss. De var jo ikke vant til fagbevegelsen og tillitsvalgte slik vi er her hjemme, forklarer Larsen.
I 2006 oppdaget de at utleiebyrået Genfer Lloyd betalte 42 kroner timen. I kontrakten ble de polske arbeiderne truet med bøter fra 30 000 til 150 000 kroner hvis de snakket med klubben om arbeidsforholdene.
I vitneboksen
Larsen står i vitneboksen og redegjør for forholdene ved verftet. Magasinet for fagorganiserte, Fellesforbundets blad, refererer vitneutsagnet. Larsen vitner om uverdige arbeidsforhold for utenlandske arbeidere på verft langs hele kysten.
Fra 1. desember 2008 er Verkstedoverenskomsten allmenngjort. Det betyr at grunnlønna i overenskomsten blir lovfestet minstelønn, også tariffens bestemmelser om reise, kost og losji blir det lovfestet å betale.
Åtte verft og NHO-foreningen Norsk Industri har gått til sak. De har gått til sak mot Staten v/Tariffnemnda. LO og Fellesforbundet er partshjelpere. Klubblederen fra Haugesund vitner i desember 2009. To måneder etter får Staten medhold. Verftene taper. Retten tror på Larsen.
Neste runde er lagmannsretten.
Den innhenter en uttalelse fra Efta-domstolen. Efta-domstolen gir verftene medhold. De mente at det var brudd på EUs konkurranseregler å betale «tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji. » Men lagmannsretten tar ikke hensyn til Efta-domstolen. Nok en gang får Staten medhold.
Jubel på trappa til Høyesterett
5. mars 2013 klokka 9.00 står en gjeng på trappa til H
Les opprinnelig artikkelDa de som jobber blir klar over at politiet kommer, slipper de det de har i hendene og løper til aller kanter. Fem mann hopper i elva, kaver seg inn under en brygge og blir stående der, klissvåte.
For dyre asylsøkere
Politiet tar med seg 18 mistenkt for å jobbe uten arbeidstillatelse. Tre av dem arbeidet på luksusleilighetene. 15 av de pågrepne jobbet hos Holship, forteller politiførstebetjent Glenn Rhodén ved Søndre Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.
De 15 Holship-ansatte ble ansatt året før. De kurdiske asylsøkerne fra Irak ble for dyre, og ble sagt opp, og erstattet med billigere asylsøkere fra Øst-Europa.
Litt seinere på året går klubbleder Helge Larsen rundt på verftet Karmøy Maritime i Haugesund. Det striregner. Larsen går rundt på verftet, og ser et nytt fenomen. Han har ikke hørt om Holship-saken, som skjedde tidligere på året, men som i Drammen opplever han at utenlandsk arbeidskraft har kommet for å arbeide.
Fenomenet som Larsen ikke har sett før, er arbeidsfolk kledd i søplesekker. Når vestlandsværet kommer bruker vanlige arbeidsfolk regntøy. Men de nye polske kollegene har ikke fått utdelt det, de beskytter seg med det de finner, søppelsekker. De tjener 30 kroner timen.
-
Ikke dine kolleger
Nei, de er ikke dine kolleger. Det er sjøfolk, forklarer verftsledelsen når Larsen spør.
Noen måneder senere dukker et litauisk firma opp ved Haugesundverftet. Timelønn: 40 kroner.
De litauiske arbeiderne ville ikke snakke med oss. De stolte ikke på oss. De var jo ikke vant til fagbevegelsen og tillitsvalgte slik vi er her hjemme, forklarer Larsen.
I 2006 oppdaget de at utleiebyrået Genfer Lloyd betalte 42 kroner timen. I kontrakten ble de polske arbeiderne truet med bøter fra 30 000 til 150 000 kroner hvis de snakket med klubben om arbeidsforholdene.
I vitneboksen
Larsen står i vitneboksen og redegjør for forholdene ved verftet. Magasinet for fagorganiserte, Fellesforbundets blad, refererer vitneutsagnet. Larsen vitner om uverdige arbeidsforhold for utenlandske arbeidere på verft langs hele kysten.
Fra 1. desember 2008 er Verkstedoverenskomsten allmenngjort. Det betyr at grunnlønna i overenskomsten blir lovfestet minstelønn, også tariffens bestemmelser om reise, kost og losji blir det lovfestet å betale.
Åtte verft og NHO-foreningen Norsk Industri har gått til sak. De har gått til sak mot Staten v/Tariffnemnda. LO og Fellesforbundet er partshjelpere. Klubblederen fra Haugesund vitner i desember 2009. To måneder etter får Staten medhold. Verftene taper. Retten tror på Larsen.
Neste runde er lagmannsretten.
Den innhenter en uttalelse fra Efta-domstolen. Efta-domstolen gir verftene medhold. De mente at det var brudd på EUs konkurranseregler å betale «tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji. » Men lagmannsretten tar ikke hensyn til Efta-domstolen. Nok en gang får Staten medhold.
Jubel på trappa til Høyesterett
5. mars 2013 klokka 9.00 står en gjeng på trappa til H
