Bedre Skole
27.05.2022
Utvikling av empati i møte med trollet i fortellingen
Mange har moret seg over fortellingen om Bukkene Bruse i badeland, men hvordan har trollet det egentlig? En gruppe fjerdeklassinger leser barneboka med et fornyet blikk og innlevelse og viser hvordan skjønnlitteratur kan bidra i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
Hva skal til for at vi mennesker skal leve godt sammen?
Med dette spørsmålet åpnet kong Harald sin nyttårstale. Det viktigste svaret på det, sa han, er å ha evnen til innlevelse i andre menneskers liv. Det er avgjørende at vi tar oss tiden og bryet med virkelig å lytte til andres opplevelser med ønske om å forstå, og at vi lar oss berøre.
Så hvordan kan våre elever utvikle evnen til å leve seg inn i andres liv og ta andres perspektiv? Vi finner en mulighet i norskfagets kjerne, nemlig det å arbeide med skjønnlitteratur. Når man leser, handler det i overveiende grad om å se og lytte, om å fange opp signaler i teksten og å reagere på dem (Skarðhamar, 2005, s. 43). Læreplanen peker på at lesing av skjønnlitteratur gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og dette kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2019).
Bukkene Bruse på badeland
Elevene på 4. trinn på Baksalen skole arbeidet i høst utforskende med boka Bukkene Bruse på badeland (Rørvik & Moursund, 2008). Boka har moret og underholdt små og store lesere siden den kom ut, men kan den gjøre mer enn å underholde? Elevene ble utfordret til å møte teksten på en utforskende måte. En av de engasjerte 4.-klassingene sa: «Man må ta på seg forstørrelsesglass når man skal utforske.» Elevene gjorde nettopp dette, de så nøye på boka med et særlig blikk for trollet, de undret seg sammen, var nysgjerrige, fant nye perspektiver og søkte svar på ulike spørsmål som for eksempel: Hvordan har trollet det egentlig? Hvorfor gjør han det han gjør? Refleksjonene elevene gjorde seg under og i etterkant av lesingen, kan knyttes opp mot tanker om hvordan møter med skjønnlitteratur kan være med på å utvikle elevers empati, og hvordan dette kan sees opp mot arbeid med læreplanens tverrfaglige tema.
Skjønnlitteraturens potensial for å utvikle leserens empati
Empati betyr kort forklart innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner (Malt, 2020). Det dreier seg i stor grad om å forstå mennesker. Empati handler om å kunne se ting fra andres synsvinkel, forstå hvordan andre har det, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Dette er en sosial ferdighet som består av en kognitiv komponent som går ut på å kunne se ting fra andres synsvinkel, og en emosjonell komponent som handler om å kunne sette seg inn i andres følelser (Ogden, 2015, s. 244-245). Evne til å oppleve og forstå hva andre føler, spiller en viktig rolle i mellommenneskelig samhandling. Denne evnen kommer blant annet til uttrykk som omtanke o
Gå til medietHva skal til for at vi mennesker skal leve godt sammen?
Med dette spørsmålet åpnet kong Harald sin nyttårstale. Det viktigste svaret på det, sa han, er å ha evnen til innlevelse i andre menneskers liv. Det er avgjørende at vi tar oss tiden og bryet med virkelig å lytte til andres opplevelser med ønske om å forstå, og at vi lar oss berøre.
Så hvordan kan våre elever utvikle evnen til å leve seg inn i andres liv og ta andres perspektiv? Vi finner en mulighet i norskfagets kjerne, nemlig det å arbeide med skjønnlitteratur. Når man leser, handler det i overveiende grad om å se og lytte, om å fange opp signaler i teksten og å reagere på dem (Skarðhamar, 2005, s. 43). Læreplanen peker på at lesing av skjønnlitteratur gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og dette kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2019).
Bukkene Bruse på badeland
Elevene på 4. trinn på Baksalen skole arbeidet i høst utforskende med boka Bukkene Bruse på badeland (Rørvik & Moursund, 2008). Boka har moret og underholdt små og store lesere siden den kom ut, men kan den gjøre mer enn å underholde? Elevene ble utfordret til å møte teksten på en utforskende måte. En av de engasjerte 4.-klassingene sa: «Man må ta på seg forstørrelsesglass når man skal utforske.» Elevene gjorde nettopp dette, de så nøye på boka med et særlig blikk for trollet, de undret seg sammen, var nysgjerrige, fant nye perspektiver og søkte svar på ulike spørsmål som for eksempel: Hvordan har trollet det egentlig? Hvorfor gjør han det han gjør? Refleksjonene elevene gjorde seg under og i etterkant av lesingen, kan knyttes opp mot tanker om hvordan møter med skjønnlitteratur kan være med på å utvikle elevers empati, og hvordan dette kan sees opp mot arbeid med læreplanens tverrfaglige tema.
Skjønnlitteraturens potensial for å utvikle leserens empati
Empati betyr kort forklart innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner (Malt, 2020). Det dreier seg i stor grad om å forstå mennesker. Empati handler om å kunne se ting fra andres synsvinkel, forstå hvordan andre har det, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Dette er en sosial ferdighet som består av en kognitiv komponent som går ut på å kunne se ting fra andres synsvinkel, og en emosjonell komponent som handler om å kunne sette seg inn i andres følelser (Ogden, 2015, s. 244-245). Evne til å oppleve og forstå hva andre føler, spiller en viktig rolle i mellommenneskelig samhandling. Denne evnen kommer blant annet til uttrykk som omtanke o
