Fysioterapeuten
27.10.2021
Innledning
Anbefalt kjernebehandling ved hofte- og kneartrose er i henhold til internasjonale retningslinjer pasientundervisning, trening og vektreduksjon for overvektige (1-3). Dette kan suppleres med ikke-kirurgisk behandling som fysioterapi, hjelpemidler og smertestillende medisiner (4). Fokuset er på ikke-medikamentell behandling, hvor sykdomsmestring og livsstilsendring med fysisk aktivitet og trening som førstelinjebehandling for alle pasienter med artrose står sentralt (5). Protesekirurgi bør kun tilbys pa-
Sammendrag Hensikt: Å evaluere artroseskole i ortopedisk spesialisthelsetjeneste med hensyn til sykdomsmestring og fysisk funksjon etter fire måneder og leddoverlevelse etter ett år, samt undersøke i hvor stor grad pasienter med hofte- og kneartrose har mottatt kjernebehandling før henvisning til ortoped.
Design: Kohortestudie. Materiale: 290 pasienter henvist fra fastleger til ortopedisk spesialisthelsetjeneste og beskrevet med mild og moderat hofte- eller kneartrose, hvorav 60% med kneartrose, gjennomsnittsalder 70 (range 48-89) år, 64% kvinner.
Metode: En gruppebasert artroseskole gitt av et tverrfaglig team som alternativ til individuell konsultasjon hos ortoped. Kvalitet på kjernebehandlingen ble målt med OsteoArthritis Quality Indicator questionnaire. Endring i sykdomsmestring og fysisk funksjon ble målt med Patient Activation Measure samt Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score eller Knee injury and Osteoarthritis Out
sienter med alvorlig artrose når ikke-kirurgisk behandling er prøvd ut og ikke lenger gir tilfredsstillende smertelindring eller opprettholdelse av funksjon (1, 6-8). Systematisk implementering av disse retningslinjene er fortsatt mangelfull. Studier har vist at mange artrosepasienter får utilstrekkelig informasjon om sykdommen, og ikke-kirurgiske behandlingsalternativer blir i for liten grad utprøvd før henvisning til ortopedisk spesialisthelsetjeneste (9-13). Til tross for at betydningen av å bedre pasientens sykdomsmestring står sentralt (5), har smerte og funksjon vært de
come Score - Physical function Shortform. Antall pasienter operert med leddprotese innen ett år ble innhentet fra Nasjonalt register for leddproteser.
Resultat: Gjennomsnittlig kvalitetsindikator oppfyllelsesrate var 32 (SD 21)%. Det var signifikant bedring i sykdomsmestring med 7,4 poeng (p?0,001) for kneartrosepasientene og 6 poeng (p=0,001) for hofteartrosepasientene. Bedring i fysisk funksjon med 4,3 poeng for både kneartrosepasientene (p=0,004) og hofteartrosepasientene (p=0,082). Innen ett år var 64 pasienter operert med protesekirurgi fordelt med 36% av hofteartrosepasientene og 13% av kneartrosepasientene.
Konklusjon: Pasienter med hofte- eller kneartrose mottok i liten grad kjernebehandling før henvisning til ortopedisk spesialisthelsetjeneste. Fire måneder etter artroseskolen viste pasientene tegn på bedret sykdomsmestring. En femtedel var operert med leddprotese innen ett år.
Nøkkelord: Artrose, pasientundervisning, kvalitetsindikatorer, mestring.
vanligste primære utfallsmål ved ulike undervisningstiltak (14, 15). Smerte og funksjon er klart viktig for denne populasjonen, men samtidig vil måling av sykdomsmestring være et relevant og meningsfullt evalueringsverktøy av undervisningstiltak til pasienter med en kronisk sykdom som artrose (16).
Tidligere fikk alle pasienter med hofte- og kneartrose, som ble henvist til ortopedisk avdeling ved St. Olavs hospital, individuell poliklinisk konsultasjon hos ortoped. Imidlertid var erfaringen at mange av disse pasientene hadde milde til moderate artroseplager, og at kjernebehandlingen i liten grad var utprøvd. Det ble derfor startet et gruppebasert undervisningstilbud kalt Artroseskolen - St. Olavs hospital (artroseskolen). Artroseskolen ble implementert inn i ordinær drift fra 2017 som alternativ til individuell konsultasjon hos ortoped, for pasienter som ut fra henvisningen og røntgenbildet ble vurdert å ha mild til moderat hofte- eller kneartrose. Hensikten med artroseskolen var å bedre pasientenes sykdomsmestring, utsette tidspunktet for protesekirurgi, samt sørge for mer målrettet utvelgelse av pasienter med faktisk behov for konsultasjon hos ortoped. For å evaluere denne modellen for artrosebehandling i ortopedisk spesialisthelsetjeneste, ønsket vi derfor å undersøke:
1. I hvor stor grad hadde pasientene mottatt kjernebehandling før henvisning til spesialistvurdering hos ortoped? 2. Opplevde pasientene bedret sykdomsmestring og fysisk funksjon etter fire måneder?
3. Hvor mange ble operert med leddprotese innen ett år?
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.Artroseskolen - St. Olavs hospital
Artroseskolen besto av to timer strukturert undervisning i gruppe på 10-14 pasienter hvor det ble lagt til rette for spørsmål og erfaringsutveksling mellom deltakerne.
Artroseskolen ble utviklet av et tverrfaglig team bestående av revmatolog, ortoped, farmasøyt, fysioterapeut og brukerrepresentant. Ortopeder underviste om sykdomsårsaker- og utvikling, symptomer, risikofaktorer og indikasjon for operasjon med protesekirurgi. Fysioterapeuter holdt undervisningen om fysisk aktivitet, trening inklusiv informasjon om AktivA (www.aktivmedartrose.no/), råd med hensyn til smertemestring og hvordan leve med sykdommen samt vektkontroll. Pasientene fikk utdelt hjemmetreningsprogram med forslag til progresjon, samt informasjon om det kommunale gruppetreningstilbudet Sterk og stødig (www.sterkogstodig.no/no/startside/), kostholdskurs og trening ved Frisklivssentralene i regionen og fedmepoliklinikken ved St. Olavs hospital. Farmasøyter underviste om medikamentell behandling. Hovedbudskapet fra alle faggrupper var at fysisk aktivitet og trening samt vektreduksjon ved overvekt er grunnpilarene i artrosebehandlingen. Pasientene ble oppfordret til å kontakte fastlegen for henvisning til fysioterapeutveiledet treningsterapi ved behov. Vi ba om ny henvisning fra fastlege dersom pasienten opplevde symptomer som ved alvorlig artrose, hadde prøvd ut ikke-kirurgisk behandling og ønsket vurdering for protesekirurgi.
Utfallsmål
Kvalitet på kjernebe
Gå til medietSammendrag Hensikt: Å evaluere artroseskole i ortopedisk spesialisthelsetjeneste med hensyn til sykdomsmestring og fysisk funksjon etter fire måneder og leddoverlevelse etter ett år, samt undersøke i hvor stor grad pasienter med hofte- og kneartrose har mottatt kjernebehandling før henvisning til ortoped.
Design: Kohortestudie. Materiale: 290 pasienter henvist fra fastleger til ortopedisk spesialisthelsetjeneste og beskrevet med mild og moderat hofte- eller kneartrose, hvorav 60% med kneartrose, gjennomsnittsalder 70 (range 48-89) år, 64% kvinner.
Metode: En gruppebasert artroseskole gitt av et tverrfaglig team som alternativ til individuell konsultasjon hos ortoped. Kvalitet på kjernebehandlingen ble målt med OsteoArthritis Quality Indicator questionnaire. Endring i sykdomsmestring og fysisk funksjon ble målt med Patient Activation Measure samt Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score eller Knee injury and Osteoarthritis Out
sienter med alvorlig artrose når ikke-kirurgisk behandling er prøvd ut og ikke lenger gir tilfredsstillende smertelindring eller opprettholdelse av funksjon (1, 6-8). Systematisk implementering av disse retningslinjene er fortsatt mangelfull. Studier har vist at mange artrosepasienter får utilstrekkelig informasjon om sykdommen, og ikke-kirurgiske behandlingsalternativer blir i for liten grad utprøvd før henvisning til ortopedisk spesialisthelsetjeneste (9-13). Til tross for at betydningen av å bedre pasientens sykdomsmestring står sentralt (5), har smerte og funksjon vært de
come Score - Physical function Shortform. Antall pasienter operert med leddprotese innen ett år ble innhentet fra Nasjonalt register for leddproteser.
Resultat: Gjennomsnittlig kvalitetsindikator oppfyllelsesrate var 32 (SD 21)%. Det var signifikant bedring i sykdomsmestring med 7,4 poeng (p?0,001) for kneartrosepasientene og 6 poeng (p=0,001) for hofteartrosepasientene. Bedring i fysisk funksjon med 4,3 poeng for både kneartrosepasientene (p=0,004) og hofteartrosepasientene (p=0,082). Innen ett år var 64 pasienter operert med protesekirurgi fordelt med 36% av hofteartrosepasientene og 13% av kneartrosepasientene.
Konklusjon: Pasienter med hofte- eller kneartrose mottok i liten grad kjernebehandling før henvisning til ortopedisk spesialisthelsetjeneste. Fire måneder etter artroseskolen viste pasientene tegn på bedret sykdomsmestring. En femtedel var operert med leddprotese innen ett år.
Nøkkelord: Artrose, pasientundervisning, kvalitetsindikatorer, mestring.
vanligste primære utfallsmål ved ulike undervisningstiltak (14, 15). Smerte og funksjon er klart viktig for denne populasjonen, men samtidig vil måling av sykdomsmestring være et relevant og meningsfullt evalueringsverktøy av undervisningstiltak til pasienter med en kronisk sykdom som artrose (16).
Tidligere fikk alle pasienter med hofte- og kneartrose, som ble henvist til ortopedisk avdeling ved St. Olavs hospital, individuell poliklinisk konsultasjon hos ortoped. Imidlertid var erfaringen at mange av disse pasientene hadde milde til moderate artroseplager, og at kjernebehandlingen i liten grad var utprøvd. Det ble derfor startet et gruppebasert undervisningstilbud kalt Artroseskolen - St. Olavs hospital (artroseskolen). Artroseskolen ble implementert inn i ordinær drift fra 2017 som alternativ til individuell konsultasjon hos ortoped, for pasienter som ut fra henvisningen og røntgenbildet ble vurdert å ha mild til moderat hofte- eller kneartrose. Hensikten med artroseskolen var å bedre pasientenes sykdomsmestring, utsette tidspunktet for protesekirurgi, samt sørge for mer målrettet utvelgelse av pasienter med faktisk behov for konsultasjon hos ortoped. For å evaluere denne modellen for artrosebehandling i ortopedisk spesialisthelsetjeneste, ønsket vi derfor å undersøke:
1. I hvor stor grad hadde pasientene mottatt kjernebehandling før henvisning til spesialistvurdering hos ortoped? 2. Opplevde pasientene bedret sykdomsmestring og fysisk funksjon etter fire måneder?
3. Hvor mange ble operert med leddprotese innen ett år?
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.Artroseskolen - St. Olavs hospital
Artroseskolen besto av to timer strukturert undervisning i gruppe på 10-14 pasienter hvor det ble lagt til rette for spørsmål og erfaringsutveksling mellom deltakerne.
Artroseskolen ble utviklet av et tverrfaglig team bestående av revmatolog, ortoped, farmasøyt, fysioterapeut og brukerrepresentant. Ortopeder underviste om sykdomsårsaker- og utvikling, symptomer, risikofaktorer og indikasjon for operasjon med protesekirurgi. Fysioterapeuter holdt undervisningen om fysisk aktivitet, trening inklusiv informasjon om AktivA (www.aktivmedartrose.no/), råd med hensyn til smertemestring og hvordan leve med sykdommen samt vektkontroll. Pasientene fikk utdelt hjemmetreningsprogram med forslag til progresjon, samt informasjon om det kommunale gruppetreningstilbudet Sterk og stødig (www.sterkogstodig.no/no/startside/), kostholdskurs og trening ved Frisklivssentralene i regionen og fedmepoliklinikken ved St. Olavs hospital. Farmasøyter underviste om medikamentell behandling. Hovedbudskapet fra alle faggrupper var at fysisk aktivitet og trening samt vektreduksjon ved overvekt er grunnpilarene i artrosebehandlingen. Pasientene ble oppfordret til å kontakte fastlegen for henvisning til fysioterapeutveiledet treningsterapi ved behov. Vi ba om ny henvisning fra fastlege dersom pasienten opplevde symptomer som ved alvorlig artrose, hadde prøvd ut ikke-kirurgisk behandling og ønsket vurdering for protesekirurgi.
Utfallsmål
Kvalitet på kjernebe
