I rapporten Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning som Kunnskapsdepartementet publiserte i 2019, er et av premissene for videre utvikling at læreres kompetanse i praktiske og estetiske fag i grunnskolen generelt er lav, og at omtrent halvparten av lærerne mangler formell kompetanse.
I denne rapporten underbygges disse påstandene blant annet med tall fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse av lærerkompetanse i grunnskolen fra 2019. I en artikkel i Khrono samme år ser Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, ut til å ha hentet tall fra samme undersøkelse. Rian er bekymret over hvilke konsekvenser det kan ha når elevene ikke blir undervist av kvalifiserte lærere, for eksempel i musikk. Han trekker blant annet fram at grunnlaget for fremtidens kunst- og kulturliv kan bli rammet, både i form av at potensielle profesjonelle utøvere ikke får god nok opplæring i tidlig alder, og fordi aktørene i det frivillige kulturlivet vil være mindre faglig kompetente.
Men står det virkelig så dårlig til med lærerkompetansen i musikkfaget i skolen? Og er det helt sikkert at Statistisk sentralbyrås målinger er treffsikre og pålitelige?
Med andre ord: spiller det noen rolle for resultatet hvem og hva vi måler?
Det åpenbare svaret på det siste spørsmålet er: ja, selvfølgelig spiller det en rolle. Det vet alle som har beskjeftiget seg med forskning i en eller annen form. For at resultater skal være treffsikre, og dermed forstås som gyldige, må vi, så godt vi kan, sikre at vi måler det vi har som intensjon å måle. Med et ord hentet fra forskervokabularet kalles dette reliabilitet.
Hva har så dette med musikkfaget i skolen og Statistisk sentralbyrås undersøkelser a
