AddToAny

Kampen om barnevernet

Kampen om barnevernet
Psykologforeningen ønsker flere psykologer inn i barnevernet. Men hva skal psykologene gjøre der? Og hvordan unngå profesjonskamp når psykologer skal samarbeide med sosionomer og barnevernspedagoger? - Profesjonskampen er allerede i gang, sier Fellesorganisasjonens leder.
- SOSIONOMER OG BARNEVERNSPEDAGOGER er og vil alltid være bærebjelken i barnevernet. Men barnevernet har et komplekst samfunnsoppdrag og er et komplekst felt. Det krever ulike typer kompetanse, blant annet endrings- og tiltakskompetanse. Her vil psykologer kunne bidra i kommunalt barnevern framover.
Det sier barnevernsjef Mari Hagve i Bærum kommune på bakgrunn av Norsk psykologforenings ønske om å få flere psykologer inn i kommunalt barnevern. I den tjenesten har det ikke vært mange psykologer, og det ønsker Psykologforeningens president å gjøre noe med.
- Det er en psykologrolle som ligger og venter på oss der, sa Skard til Psykologtidsskriftet i marsutgaven.

UTGANGSPUNKT: BEHOVENE
Bærum har en av landets største barneverntjenester, og barnevernsjefen understreker at deres utgangspunkt ikke er hvilke profesjoner barnevernet bør ha.
- Vi er heller opptatt av dette spørsmålet: Hvilke oppgaver har barnevernet, og hvilken kompetanse behøves for å løse dem? Dermed ønsker vi å ha en best mulig sammensetning av kompetanse til enhver tid.
Hun får støtte fra psykolog og teamleder Audun Formo Hay i Bærum barneverntjeneste.
- Nå er vi rundt ti psykologer her. Det har kommet som et svar på de behovene barna vi skal følge opp, hadde. Det var en oppgave som trengte psykologkompetanse for å løses. Det var ikke slik at vi fikk tilskuddsbrev om ti psykologer, og så måtte vi finne ut hva vi skulle bruke dem til.
Psykolog Geir Skauli jobber som eneste psykolog i barneverntjenesten i Skien, der det er halvparten så mange ansatte som i Bærum. Han påpeker at det har vært en god del grenseoppganger om hva en psykolog skal gjøre i barnevernet, blant annet at barnevernet ikke skal drive helsehjelp selv om det er en psykolog der.
- Jeg har ikke opplevd at psykologkompetansen blir sett på som konkurrerende. Det er fra før også en viss tverrfaglighet i barnevernet, spesielt på tiltakssiden.
Skauli fremholder at psykologisk kompetanse er etterspurt og etterlengtet.
- Som psykolog har det imidlertid vært viktig å forstå at jeg i starten ikke hadde erfaring med barnevern - verken med saksbehandling eller med vurderinger om barnets beste i en komplisert omsorgssituasjon. Jeg har opplevd at psykologer mener barnets omsorgssituasjon er uholdbar, og at barnet derfor må flyttes, uten at de har hatt helhetlig kunnskap om familien, hva som vil være mulige alternativer, og uten å vurdere konsekvenser av en flytting.
Psykologer har ifølge Skauli kunnskap som er viktig for slike vurderinger, men han understreker at det også er mange andre perspektiver som er nødvendige for å gjøre kloke beslutninger.
- Med gjensidig respekt for kompetanse og roller er det ikke fare for profesjonskamp, mener han.

UTREDNING: BEHOV FOR PSYKOLOGISK KOMPETANSE
Bufdir opplyser til Psykologtidsskriftet at de ikke har tall på antall psykologer i barnevernet, ettersom yrkesgruppen inngår i en samlekategori sammen med andre utdanninger i statistikken. President Håkon Skard opplyste i mars at Psykologforeningen er i dialog med relevante myndigheter om et prøveprosjekt med psykologer inn i kommunalt barnevern.
Psykologtidsskriftet har spurt Bufdir om status på prosjektet, bakgrunnen for det og hva psykologene skal gjøre i barnevernet.
Avdelingsdirektør Tove Bruusgaard viser til Bufdirs Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet.
- Den viser at det er behov for å øke kompetansen på flere områder, og foreslår ulike tiltak som kan avhjelpe dette. Det er behov for juridisk og psykologisk kompetanse i barnevernet, og mange barnever
Gå til mediet

Flere saker fra Tidsskrift for norsk psykologforening

I maiutgaven etterlyses Psykologforeningens innsats for arbeidslivet i hovedsatsningsområdet. Vi deler forfatternes engasjement for temaet og håper å kunne bidra til økt inkludering gjennom flere ulike tiltak.
Et terapiforløp kun bestående av stemmer som snakker sammen, kan aldri erstatte det fysiske møtet mellom behandler og pasient. Eller?
Under pandemien har ungdommer hatt færre sosiale arenaer de kan bruke til å bearbeide erfaringer og utvikle seg. En økning i antall ungdommer som blir innlagt på landets største barneavdeling i samme periode etter intoks, gjør oss bekymret.
Frontline Psychologists: A mapping of services for children and adolescents with mental health problems

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt