- De spesifikke forholdene i Oslo, som klart skiller seg fra problemstillingene ellers i landet, er drøftet i svært liten grad i proposisjonen. Det fokuseres i stor grad på argumentene for sammenslåing, mens argumentene mot sammenslåing i liten grad er redegjort for eller blitt vurdert, sier styremedlem i Oslo krets, Gitte Marie Lundh Bjurling.
Proposisjonen bygger i stor grad på anbefalingene som kom i Domstolkommisjonens første delrapport om ny domstolstruktur, så vel som regjeringens eget strukturforslag om å beholde alle rettssteder, men å dele landet inn i 23 rettskretser.
Forslaget om å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete, som i dag er samlokalisert, til én domstol - fikk svært blandet respons i høringsrunden.
Landets største og tredje største domstol
Oslo krets viser til at Oslo tingrett er landets største domstol, og at Oslo byfogdembete er den tredje største førsteinstansdomstolen i Norge.
- Men bare fem av proposisjonens 114 sider omhandler disse to domstolene.
- Vurderingen knyttet til forslag om sammenslåing i Oslo er mangelfull, og konsekvensene av en eventuell sammenslåing er ikke godt nok utredet, sier Bjurling.
Proposisjonen gir ikke Stortinget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en sammenslåing, mener hun.
- Også av denne grunn bør forslaget om sammenslåing av domstolene i Oslo ikke vedtas, sier Bjurling.
- Vesentlig ulempe for advokater og brukere
Flere advokatfirmaer har skrevet egne høringsuttalelser til Domstolkommisjonens forslag om sammenslåing av domstoler. Blant annet har advokatfirmaene Kvale og Ræder gått sammen om en felles høringsuttalelse der de advarer mot den foreslåtte sammenslåingen i Oslo.
«Vi mener at en nedleggelse av Oslo byfogdembete som selvstendig domstol vil være til vesentlig ulempe for advokater og andre brukere av domstolen. En eventuell sammenslåing bør som et minimum utredes nærmere før iverksettelse», heter det i uttalelsen.
Også advokatfirmaet SGB Storlø
