Den 15. august 2021 overtok Taliban igjen makta i Afghanistan etter at dei hadde blitt kasta ut av regjeringskontora 20 år tidlegare. Då dei overtok var det eit rikt mediemangfald i landet.
Fire månader seinare hadde det skjedd store endringar. Då var talet på journalistar sterkt redusert og 80 prosent av dei kvinnelege journalistane var ikkje lenger i yrket. Det blei også rapportert om restriksjonar som går utover journalistar og aller mest kvinnene.
Forbod mot open kritikk av Taliban
Dei journalistane som framleis var i yrket, fekk forbod mot å rapportera om valdelege aksjonar som IS i Afghanistan stod bak, om kvinneprotestar, om minoritetar og all open kritikk av Taliban. Samtidig var det stor mangel på informasjon, og på den måten kunne Taliban leggja lokk på gode journalistiske saker. I tillegg er det ein stor grad av sjølvsensur blant dei journalistane som arbeider i Afghanistan. Det er nokre av funna som er gjort i rapporten «Afghan Journalism - Slowly Dying?" om utviklinga av journalistikken i Afghanistan etter at Taliban fekk all makt i landet den 15. august i fjor.
Fleire av forskarane er sjølve til stades for å presentera rapporten på OsloMet tysdag 14. juni.
Prosjektleiar er professor emerita Elisabeth Eide ved OsloMet, og ho har hatt med seg vitskapleg assistent Zahir Athari frå UiO, postdoktor Mahmud Farjani frå OsloMet, Mujeeb Khalvatgar, direktør for Nai som støttar opne media i Afghanistan og masterstudent Hasina Shirzad frå OsloMet. Dei har alle også tilknyting til Journalism and Media International Center (JMIC) ved OsloMet.
Forskarane har undersøkt fleire kjente publikasjonar i Afghanistan og intervjua journalistar både i heimlandet og i eksil. Dessutan har dei også nytta seg av undersøkingar utførte av Human Rights Watch, Reporterar utan grenser, ANJU (den afghanske avdelinga av the International Federation of Journalists -IFJ) og den afghanske avdelinga av the International Association of Women in Radio and Television (IAWRT).
Dei viser til at i dagens Afghanistan dominerer nyhende frå offisielle pressekonferansar og talar av politiske leiarar. Det hender det kan vera kritiske nyhendeinnslag, med underforståtte frasar som «uidentifiserte væpna menn» eller «passproblem». Det kan indikera at det er problem som styresmaktene står bak. Dessutan hender det, ifylgje funna forskarane har gjort at det kan vera kritiske nyhende om protestar, utdanning for kvinner og undertrykking av minoritetar. Talk-showa kan vera alt frå kritiske til informative, går det fram av rapporten.
- Kvinnelege journalistar er utsette for ein større risiko
- Når det gjeld protestar frå
