Denne våren feiret det norske americanamiljøet for første gang seg selv med egen festival og prisutdeling. Berggren vant Fjording-prisen i kategorien Årets Nykommer.
Andrealbumet - det første på norsk - Lilyhamericana, ble sluppet januar 2020, like før «alt gikk skeis». Samtidig var det under pandemien det skulle løsne for sangeren, låtskriveren og tekstforfatteren fra tettstedet Jørstadmoen, like nord for Lillehammer.
Både Lilyhamericana og oppfølgeren En hytte foran loven fra i fjor var Spellemann-nominert i kategorien Country. Kontekst møtte Berggren uken før det ble klart at noen andre fikk akkurat den prisen. Men nominasjonen og Fjording-hederen skal ikke kimses av.
- Det har vært en liten seier det. Absolutt. I grunn har det vært to kjempeår. Jeg forsøker å ikke tenkte så mye på hva vi mistet, og heller hva vi fikk. Jeg har fått spilt veldig mye alene.
Foran i bandet
Bandet er Trøgstad Musikkompani. Han regner kompaniet som mer enn backingbandet til soloartisten Berggren, selv om det jo er han som gjør alt av tekst og melodier, og har navnet sitt øverst på plakatene.
- Jeg ser ikke på meg selv som en bandleder. Bandet er så mye flinkere enn meg musikalsk, at det vil jeg ikke ha på meg. Samtidig liker jeg ikke så godt betegnelsen soloartist, fordi de bidrar så mye. Sånn sett er vi et slags band, en helhet.
- Jeg føler meg privilegert som kan få jobbe med så flinke folk. Privilegert fordi jeg har gjort meg fortjent til det, gjennom mye arbeid.
Å bruke tiden på det som betyr noe
Bandet kan for øvrig egentlig også takke korona for at det ble to album mer eller mindre på rappen. Konsertpausene førte dem, som så veldig mange andre, inn i studio igjen. Han har tross alt faset ut alt a
