- I dag har jeg deltatt i min aller siste votering i Høyesterett, fortalte Magnus Matningsdal da Advokatbladet besøkte ham på kontoret 1. juli.
Han tiltrådte embetet som høyesterettsdommer i 1997, og har i nesten 24 år vært med på å sette sitt avtrykk på utviklingen av den norske strafferetten og straffeprosessen. Med et omfattende forfatterskap og en enorm undervisningsportefølje, er han stolt av evnen han har hatt til å kombinere ulike oppgaver.
- Når jeg ser tilbake på livsverket mitt, så er det nok allsidigheten i alt jeg har gjort som jeg er mest fornøyd med. Dommerstillingen har riktignok vært hovedstillingen min, men for å trives med dommergjerningen har det vært helt nødvendig for meg å holde på med noe annet også, sier Matningsdal.
Han tror erfaringene han har gjort seg i dommergjerningen har vært verdifulle for undervisningen og forfatterskapet, og er også opptatt av nytten akademikere kan ha av erfaringer fra det praktiske liv.
- Jeg føler jeg har blitt en bedre høyesterettsdommer av å drive såpass bredt, sier han.
- Et slag for en straff i frihet
Matningsdal forteller at han for en god del år siden ble omtalt av en politiinspektør som en av de «strengeste» dommerne i Høyesterett. Selv mener han at domstolene generelt har vært for lite flinke til å dra ut «trekkspillet» i forbindelse med straffutmåling.
- Jeg er veldig opptatt av utviklingen vi har sett de siste tiårene. Før Høyesterett utviklet rehabilitering som et straffutmålingsmoment tidlig på 80-tallet, ble hensynet til individualprevensjon brukt som et argument for å sette folk i fengsel. Synet på fengselsstraffen kunne nærmest sammenlignes med konseptet om at du blir innlagt på sykehus, og utskrevet frisk, forklarer han.
Etter hvert som rehabiliteringssynet fikk bedre fotfeste i rettssystemet, kom kriminalomsorgen i flere norske byer på banen for å endre straffemønsteret blant annet i promillekjøringssaker.
- På 90-tallet ble det i enkelte landsdeler innført en prøveordning med betinget dom for promillekjøring, med vilkår om at domfelte måtte følge et program i regi av kriminalomsorgen. På denne tiden var jeg dommer på Jæren, og vi reiste rundt til samtlige domstoler i Rogaland for å markedsføre denne ordningen. Løsningen ble veldig populær - antallet domsavsigelser med slike vilkår tok helt av, forteller Matningsdal.
Da samfunnsstraff ble innført som straffereaksjon i 2002 til avløsning av samfunnstjenesten, holdt han en rekke forelesninger om de nye endringene. Skepsisen blant enkelte dommere ble mindre, og også denne ordningen ble en suksess, legger han til.
- Jeg føler at jeg har vært en viktig bidragsyter i kursjusteringen for bruk av straffereaksjoner i frihet, sier han.
Troen på et lys i enden av tunnelen
Etter at narkotikaprogram som alternativ til fengselsstraff ble gjort landsomfattende for noen år siden, opplevde Matningsdal et sterkt øyeblikk i Høyesterett.
- I 2019 var jeg rettsformann i en sak om en kvinne i førtiårene som hadde bodd i Oslo-området og lidd kraftig under narkotikaavhe
