AddToAny

- Jeg opplever meg selv som en nokså kald fisk

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal har avgitt sitt siste votum i Høyesterett.
Her forteller han om sitt bidrag til utviklingen av alternative straffereaksjoner, om sine stolteste øyeblikk i Høyesterett, og om medaljens bakside - da han på julaften i 2001 ble overfalt i sitt eget hjem.

- I dag har jeg deltatt i min aller siste votering i Høyesterett, fortalte Magnus Matningsdal da Advokatbladet besøkte ham på kontoret 1. juli.

Han tiltrådte embetet som høyesterettsdommer i 1997, og har i nesten 24 år vært med på å sette sitt avtrykk på utviklingen av den norske strafferetten og straffeprosessen. Med et omfattende forfatterskap og en enorm undervisningsportefølje, er han stolt av evnen han har hatt til å kombinere ulike oppgaver.

- Når jeg ser tilbake på livsverket mitt, så er det nok allsidigheten i alt jeg har gjort som jeg er mest fornøyd med. Dommerstillingen har riktignok vært hovedstillingen min, men for å trives med dommergjerningen har det vært helt nødvendig for meg å holde på med noe annet også, sier Matningsdal.

Han tror erfaringene han har gjort seg i dommergjerningen har vært verdifulle for undervisningen og forfatterskapet, og er også opptatt av nytten akademikere kan ha av erfaringer fra det praktiske liv.

- Jeg føler jeg har blitt en bedre høyesterettsdommer av å drive såpass bredt, sier han.

- Et slag for en straff i frihet

Matningsdal forteller at han for en god del år siden ble omtalt av en politiinspektør som en av de «strengeste» dommerne i Høyesterett. Selv mener han at domstolene generelt har vært for lite flinke til å dra ut «trekkspillet» i forbindelse med straffutmåling.

- Jeg er veldig opptatt av utviklingen vi har sett de siste tiårene. Før Høyesterett utviklet rehabilitering som et straffutmålingsmoment tidlig på 80-tallet, ble hensynet til individualprevensjon brukt som et argument for å sette folk i fengsel. Synet på fengselsstraffen kunne nærmest sammenlignes med konseptet om at du blir innlagt på sykehus, og utskrevet frisk, forklarer han.

Etter hvert som rehabiliteringssynet fikk bedre fotfeste i rettssystemet, kom kriminalomsorgen i flere norske byer på banen for å endre straffemønsteret blant annet i promillekjøringssaker.

- På 90-tallet ble det i enkelte landsdeler innført en prøveordning med betinget dom for promillekjøring, med vilkår om at domfelte måtte følge et program i regi av kriminalomsorgen. På denne tiden var jeg dommer på Jæren, og vi reiste rundt til samtlige domstoler i Rogaland for å markedsføre denne ordningen. Løsningen ble veldig populær - antallet domsavsigelser med slike vilkår tok helt av, forteller Matningsdal.

Da samfunnsstraff ble innført som straffereaksjon i 2002 til avløsning av samfunnstjenesten, holdt han en rekke forelesninger om de nye endringene. Skepsisen blant enkelte dommere ble mindre, og også denne ordningen ble en suksess, legger han til.

- Jeg føler at jeg har vært en viktig bidragsyter i kursjusteringen for bruk av straffereaksjoner i frihet, sier han.

Troen på et lys i enden av tunnelen

Etter at narkotikaprogram som alternativ til fengselsstraff ble gjort landsomfattende for noen år siden, opplevde Matningsdal et sterkt øyeblikk i Høyesterett.

- I 2019 var jeg rettsformann i en sak om en kvinne i førtiårene som hadde bodd i Oslo-området og lidd kraftig under narkotikaavhe

Les mer

Flere saker fra Advokatbladet

Kalte kvinne som har skiftet kjønn blant annet for «pervers mannegris». Terskelen for straff er lik for alle grupper som er vernet etter straffeloven § 185, mener Høyesterett. - Domfelte er skuffet, sier advokat Jon Wessel-Aas.
Advokatbladet 30.09.2022
Reaksjonen kommer etter at retten besluttet delvis lukkede dører på bakgrunn av én nettavis' dekning av en straffesak, hvor tiltalte ble omtalt med fornavn og alder.
Advokatbladet 30.09.2022
- De kan ikke sitte og vente på å få saker, sier Help-advokat Heidi Stubberud. Det handler om hvordan man profilerer seg, og hvilken posisjon man ønsker å ta i markedet, mener hun.
Advokatbladet 30.09.2022
- Nå er vi over hundre sertifiserte meklere som sier «her er jeg, og jeg tar gjerne saker». Dessverre får de ikke veldig mange oppdrag. Noen får ingen.
Advokatbladet 30.09.2022
- Eksterne advokater kan ha sterk kompetanse på jussen, men de har ikke den samme innsikten i forretningen som det våre egne advokater har.
Advokatbladet 29.09.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt