- Det er en del gress å klippe der, men jeg liker å sitte på John Deere-klipperen og nyte sommeren. Kanskje kommer jeg til å kjøpe en liten Vinderen-grevling etter hvert, sier Andenæs, som vurderer innkjøp av robotklipper.
Elegant ikledd en hvit linskjorte og spreke oransjefargede slengbukser, sitter hun avslappet i kontorstolen sin bak en stor skrivepult. Tidligere flommet den over av permer, dokumenter og bøker. Nå er det betydelig mindre som hindrer øyet i å se bordets blanke overflate.
- Nå jobber jeg så lite som mulig. Jeg har advokatbevilling, og går i retten, men i helt ubetydelig grad i forhold til før. Det er noen saker jeg har gått inn i, som jeg ønsker å avslutte på en god måte. Sånn sett er det ideelt å være med å eie sjappa selv, fordi jeg kan bli her så lenge jeg synes det er hyggelig å holde på.
- Det sitter langt inne å gi seg helt, sier hun.
En pionér
75-åringen lener seg tilbake i stolen og tenker tilbake på en innholdsrik karriere.
Hun har etterlatt seg et stort fotavtrykk innenfor det norske rettssystemet. Hun har satt presedens og brutt barrierer.
- Jeg har vært på alle sider av bordet, unntatt i fengsel. Vi får se om jeg klarer å begå noe straffbart, men jeg vet ikke hva det skulle vært, ler Andenæs.
Hun startet eventyret som politiadvokat.
I 1983 tok hun et markant steg opp, da hun ble utnevnt til Norges første kvinnelige statsadvokat. Milepælen ble etterfulgt av myndige stillinger som ordenssjef og kriminalsjef ved Oslo politikammer, før hun byttet ut politiuniformen med den sorte dommerkappen.
- Jeg var konstituert lagdommer ved Borgarting lagmannsrett i halvannet år. Det var et godt miljø, men det var nok litt for passivt for meg. Jeg gikk fra at det kokte, til nesten ikke å snakke noe som helst. Jeg mistet talens bruk, forteller Andenæs.
