Fontene forskning
08.06.2023
Som forsker dykker Laila Luteberget aller helst ned i det hverdagslige. Det er her det viser seg om menneskerettigheter og medvirkning er mer enn fine ord, påpeker hun.
På 1970-tallet hadde Laila Luteberget sommerjobb på Solbø, en sentralinstitusjonen i Holmestrand. Både moren og en tante jobbet med utviklingshemmede, så innsiden av en slik institusjon var ikke helt ukjent for henne. Men jobben framsto plutselig i et helt nytt lys da det dukket opp en nyutdannet vernepleier med klare faglige refleksjoner på institusjonslivet.
- Han stilte så gode spørsmål. Det var da jeg skjønte at dette vil jeg lære mer om, erindrer Luteberget.
Hun begynte på vernepleierutdanningen i 1978. Etter det hadde hun ulike stillinger før hun ble spurt om hun kunne tenke seg å undervise vernepleierstudenter på Rogaland Høgskole.
Tett på hverdagen
Undervisningsoppdraget ble starten på en akademisk karriere som alltid har holdt seg tett på hverdagen til vernepleiere og personer med utviklingshemming. For dosent og studieleder Luteberget er det åpenbart at kunnskapsutvikling ikke er noe som skjer på høgskoler eller blant profesjonsutøvere aleine. Kunnskap og forsvarlig praksis må alltid utvikles sammen med dem som mottar tjenestene, fastholder Luteberget. Hun tror på demokratisk kunnskapsutvikling og deltakerbasert aksjonsforskning. Det betyr at alle involverte skal høres, at deltakerne forstås som kompetente aktører i egne liv og at målet er å skape endring.
- Medvirkning og menneskerettigheter snakker vi mye om både på
Les opprinnelig artikkel- Han stilte så gode spørsmål. Det var da jeg skjønte at dette vil jeg lære mer om, erindrer Luteberget.
Hun begynte på vernepleierutdanningen i 1978. Etter det hadde hun ulike stillinger før hun ble spurt om hun kunne tenke seg å undervise vernepleierstudenter på Rogaland Høgskole.
Tett på hverdagen
Undervisningsoppdraget ble starten på en akademisk karriere som alltid har holdt seg tett på hverdagen til vernepleiere og personer med utviklingshemming. For dosent og studieleder Luteberget er det åpenbart at kunnskapsutvikling ikke er noe som skjer på høgskoler eller blant profesjonsutøvere aleine. Kunnskap og forsvarlig praksis må alltid utvikles sammen med dem som mottar tjenestene, fastholder Luteberget. Hun tror på demokratisk kunnskapsutvikling og deltakerbasert aksjonsforskning. Det betyr at alle involverte skal høres, at deltakerne forstås som kompetente aktører i egne liv og at målet er å skape endring.
- Medvirkning og menneskerettigheter snakker vi mye om både på
