Foto: Sverre Chr. Jarild
PORTRETT: Det er tidlig på sommeren. Hovedstaden bader i sol, og gradestokken bikker godt over 25 grader. Vi er i en gammel murbygning rett ved Akershus festning. Her har militæret tidligere sørget for at Norge skulle være godt forsvart og klar for krig. For Isabelle Ringnes er det en annen kamp som står i sentrum. Det er med bakgrunn i hennes engasjement for likestilling vi spør om hennes datingliv.
I 2015 var hun med å etablere kampanjen «#Hun Spanderer» sammen med Marie Louise Sunde. De skrev også boken «Hvem spanderer?» i 2019. Hensikten var å sette søkelys på kjønnsstereotyper og ubevisst diskriminering. Ett av virkemidlene i kampanjen var å utfordre kjønnsstereotypiene. Konseptet var at mannen skulle ta praten om ubevisst diskriminering over en kaffe/øl og at hun skulle ta regningen.
- Vi diskriminerer ofte ubevisst basert på ulike stereotyper i samfunnet. Vi har blant annet jobbet, på bakgrunn av forskning, med å knuse en rekke myter rundt kvinner og hvorfor de ikke er like godt representert i lederstillinger. Det er ofte antatt at kvinner prioriterer hus og hjem, er mindre ambisiøse eller ikke er nok på. Forskningen peker derimot på andre strukturelle hindringer. Vi lener oss ofte på stereotypier i våre antakelser. Likestilling i hjemmet henger for eksempel sammen med likestilling på jobb. Det er fremdeles slik at kvinner oftere får hovedansvaret for hus og hjem. Vi vet at jo mer ansvar noen har utenfor jobb, desto mindre ansvar ønsker de på jobb. Det gjelder også for menn. Studier viser også at kvinner i lederstillinger oftere blir mindre likt enn menn i tilsvarende posisjoner, sier Ringnes.
Som barn ble hun ofte kalt guttejente, noe som provoserte henne.
- Jeg skjønte tidlig at jentete ble assosiert med noe svakt og dårlig og guttete med noe bra. Samtidig opplevde jeg, og opplever fremdeles, at jenter og gutter ofte blir oppfordret til ulike ting og oppmuntret i ulike retninger. Dette påvirker naturlig nok hvilke valg vi tar senere i livet. Selv utfordret hun guttene ved å gjengjelde komplimentet med å kalle dem jentegutter.
- Det ble ikke tatt godt imot. Det å være jente og feminin blir tidlig sett på som negativt. Det påvirker helt klart hvordan man utvikler seg og hvilke ambisjoner man setter for seg selv.
Likestillingsarbeidet må integreres i bedriftens DNA
Men tilbake til arbeidslivet. Hva tenker likestillingsaktivisten om kvotering?
- Kvotering er ofte misforstått. I Norge praktiseres sjeldent radikal kvotering, der dårligere egnede kandidater velges fremfor bedre. Her innebærer kvotering å velge den som er minst representert i bedriften når to kandidater er like kvalifiserte. Vi bør slutte å tro at noen har fått en jobb fordi de oppfyller en kvote. Samtidig er det verdt å huske at menn er blitt indirekte kvotert i mange år. Flere studier peker på at vi ubevisst foretrekker å ansette og forfremme menn når to kandidater er like.
TALL OG FORSKNING
Hvis vi ikke skal bruke antakelser og stereotypier i vårt møte med likestilling, hva skal vi da lene oss på? Beskjeden fra frøken Ringnes er klar.
- Forskning og tall!
Og forskning og tall får hun. I høst skal Senter for likestillingsforskning (CORE) legge frem resultatene fra et forskningsprosjekt på nettopp dette. Målet er å kartlegge tiltak som faktisk fungerer for å bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet og spesielt i toppen.
- Til nå har bedriftenes likestillingstiltak i stor grad vært basert på antakelser. Man har gjerne endt opp med ting som mentorprogram for kvinner. Studier peker på at det ikke nødvendigvis er det mest effektive. Sponsorprogrammer kan være bedre, der én sponsor går mer aktivt inn og løfter ansatte frem i virksomheten. Da kan man bli mer synlig i nettverket og får ta del i ulike prosjekter. En mentor er ofte mer som en uformell sparringspartner.
TECH-JENTE
Før vi går videre i intervjuet kan det være greit med litt fakta om Isabelle Ringnes. Mange vet sikkert at hun er datter til forretningsmannen Christian Ringnes. Dagens Næringsliv anslo i 2019
