Nå i 2018 har vi ennå ikke forstått det.
Skolesystemet har sneket seg inn i barnehagene. Den verdifulle barndommen, her og nå, forsvinner dessverre mer og mer. Barnehagen ligner på en fabrikk der det forventes at barna tenker likt, og skal passe inn i A4-formatet: Barn som tilfredsstiller politikernes krav og de ansattes behov og begrensninger. Barn som klarer å sitte stille og stå lenge i kø.
Er det ikke trist hvordan vi sakte men sikkert hemmer og «dreper» kreativiteten til barna? Nysgjerrigheten og forskeregenskapene?
Vi burde lære dem HVORDAN de skal tenke, ikke HVA de skal tenke.
Barna sitter i denne ringen fordi vi tvinger dem til det. Det er få som deltar i samtalen og til og med da får de ikke lov å snakke ferdig fordi vi må gå videre m