Fotterapeuten
17.12.2021
I sin knalloransje Ford Escort varebil, 76-modell, med den blå-hvite-logoen «Fotteraputt'n», er Fotterapeut Mona Iren Andersen godt synlig i nærmiljøet når hun kjører rundt til sine pasienter. Hun trives kjempegodt i sin selvstendige jobb som ambulerende fotterapeut.
I et rødt hus med stor hage, som også fungerer som rundkjøring, låve, hundegård og med minst ni biler plassert rundt om på tomta, bor Mona Iren Andersen (53) sammen med sin mann og sine to hunder. De har ingen barn sammen, men både hun og mannen hennes har hver sine voksne barn - og hun har også rukket å bli bestemor.
Huset ligger midt på skillet mellom Snertingdal og Redalen, med postnummer Biri i Innlandet fylke. Hun orklarer at de nylig har flyttet inn. De trodde de måtte flytte fra sitt gamle hus for å gi plass til den nye Mjøsbrua som var planlagt, men nå er planene utsatt, slik at de sitter med to hus. De har flyttet inn i det nye og tenker å leie ut det gamle til de vet mer.
Aldri stress
Hussituasjonen de har kommet i er imidlertid ikke noe Mona Iren stresser med, det til tross for at hun for øyeblikket har deler av kontoret sitt med alt steriliseringsutstyr i det gamle huset. Hun er opprinnelig fra Oslo, men flyttet fra storbyen for mange år siden og har nå bodd i Biri i 11 år. Det var kjærligheten som trakk henne hit - og hun stortrives i de rolige omgivelsene.
- Her stresser vi aldri. Vi tar oss den tiden vi trenger. Det er et liv jeg har valgt og som jeg trives veldig godt med. Pasientene mine vet at jeg alltid kommer, men noen ganger kan det hende jeg kommer litt senere enn først avtalt, for eksempel om jeg trenger ekstra tid hos en annen pasient. Men jeg ringer selvfølgelig om jeg er forsinket, sier fotterapeuten.
Da hun var nyutdannet fotterapeut ved Sogn videregående skole i Oslo i 1991, visste hun i starten ikke helt hva hun ville, slik at hun vikarierte litt for noen av sine tidligere medstudenter. En av dem jobbet ved et sykehjem. Der ringte pasientene og klaget om hun kom et par minutter forsinket. Den type stress gagner ingen.
Elsker jobben
Før Mona Iren utdannet seg som fotterapeut, tok hun utdannelse som hjelpepleier. Et av stedene hun jobbet fulgte hun pasientene ned til behandling hos en fotterapeut. Da tenkte hun raskt at «du har et mye mer spennende yrke enn meg». Slik ble det til at hun utdannet seg til fotterapeut, en jobb hun elsker.
Hun jobber imidlertid fremdeles som hjelpepleier ved siden av. For tiden har hun en 70 prosent stilling som hjelpepleier, der hun jobber med funksjonshemmede. Den øvrig
Gå til medietHuset ligger midt på skillet mellom Snertingdal og Redalen, med postnummer Biri i Innlandet fylke. Hun orklarer at de nylig har flyttet inn. De trodde de måtte flytte fra sitt gamle hus for å gi plass til den nye Mjøsbrua som var planlagt, men nå er planene utsatt, slik at de sitter med to hus. De har flyttet inn i det nye og tenker å leie ut det gamle til de vet mer.
Aldri stress
Hussituasjonen de har kommet i er imidlertid ikke noe Mona Iren stresser med, det til tross for at hun for øyeblikket har deler av kontoret sitt med alt steriliseringsutstyr i det gamle huset. Hun er opprinnelig fra Oslo, men flyttet fra storbyen for mange år siden og har nå bodd i Biri i 11 år. Det var kjærligheten som trakk henne hit - og hun stortrives i de rolige omgivelsene.
- Her stresser vi aldri. Vi tar oss den tiden vi trenger. Det er et liv jeg har valgt og som jeg trives veldig godt med. Pasientene mine vet at jeg alltid kommer, men noen ganger kan det hende jeg kommer litt senere enn først avtalt, for eksempel om jeg trenger ekstra tid hos en annen pasient. Men jeg ringer selvfølgelig om jeg er forsinket, sier fotterapeuten.
Da hun var nyutdannet fotterapeut ved Sogn videregående skole i Oslo i 1991, visste hun i starten ikke helt hva hun ville, slik at hun vikarierte litt for noen av sine tidligere medstudenter. En av dem jobbet ved et sykehjem. Der ringte pasientene og klaget om hun kom et par minutter forsinket. Den type stress gagner ingen.
Elsker jobben
Før Mona Iren utdannet seg som fotterapeut, tok hun utdannelse som hjelpepleier. Et av stedene hun jobbet fulgte hun pasientene ned til behandling hos en fotterapeut. Da tenkte hun raskt at «du har et mye mer spennende yrke enn meg». Slik ble det til at hun utdannet seg til fotterapeut, en jobb hun elsker.
Hun jobber imidlertid fremdeles som hjelpepleier ved siden av. For tiden har hun en 70 prosent stilling som hjelpepleier, der hun jobber med funksjonshemmede. Den øvrig