Stipendiat Trygve Harlem Losnedahl har onsdag 28. april et innlegg i Advokatbladet med tittelen «Advokatstanden har sviktet sitt samfunnsansvar om skatterådgivning».
Han mener at «advokatsamfunnet generelt og Advokatforeningen spesielt [har] sviktet sitt samfunnsansvar når de har akseptert et etisk tomrom for advokaters skatterådgivning». Og han legger til at «når krav om strengere reguleringer av skatterådgivning nå presser seg på, bør Advokatforeningen være en medspiller, ikke motspiller».
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for forfatterens meninger.
I innlegget brukes det en del plass på å redegjøre for den såkalte «CumEx-skandalen» og det tap i skatteinntekter stater etter «skandalen» er blitt påført som følge av advokaters rådgivning.
- Vanskelig å følge resonnementene
Forfatteren åpner for den mulighet at advokatene vil kunne bli frifunnet, fordi de ga råd om «helt riktig skattejuss», og føyer til: «slik også frifinnelsesgrunnlaget var i den norske Transoceansaken». Han trekker så den slutning at «CumEX-skandalen [i så fall viser] at det er på høy tid å etablere etiske grenser for advokaters skatterådgivning.
Etter å ha slått dette fast, går forfatteren over til det han mener er advokatstandens «standardsvar» når advokater fra tid til annen kritiseres for sin rolle i skatteplanlegging. Han er kritisk til disse standardsvarene.
Les Trygve Harlem Losnedahls innlegg her:
- Advokatstanden har sviktet sitt samfunnsansvar om skatterådgivning
Forfatteren mener også at Advokatforeningen i dag ikke har noen advokatetiske regler, retningslinjer eller anbefalinger om skatterådgivning, og at man ikke finner «klare svar» på hvor grensen går for en advokats «etiske og uetiske skatterådgivning». Dette gjelder «selv om du leter».
Kritikken spissformuleres mot slutten med at når «uklare etiske grenser i en konkret sak skal veies opp mot umiddelbare økonomiske interesser og insentiver, så er det lettest å velge pengene».
Jeg har ikke noe behov for å tale norske advokaters eller Advokatforeningens sak. Men jeg synes det er vanskelig å følge forfatterens resonnementer og innlegget reiser en rekke spørsmål.
Fordømmende påstand
Det er en sterk og ganske fordømmende påstand når forfatteren sier at advokatstanden og Advokatforeningen spesielt har «sviktet sitt samfunnsansvar når de har akseptert et etisk tomrom for advokaters skatterådgivning». Av den grunn forventer man at påstanden er solid underbygget.
Påstanden forutsetter at det er redegjort for hva et «samfunnsansvar» innebærer i denne s