Noen ledere har egenskaper som kan hjelpe dem i riktig retning. Men som forskerne i dette nummeret av Magma alle understreker: Forskningen er relativt samstemt i at effektiv kriseledelse verken skyldes flaks, medfødte evner hos ledere, eller tilfeldigheter. De organisasjoner som lykkes har noen fellestrekk, og det handler om at de har ledere som har gjort dem godt forberedt.
Først og fremst har de et helhetlig blikk, og tenker på krisehåndtering i et helthetlig og systemisk perspektiv.
Dessuten har de turt å gjøre det mange gruer seg for, særlig i en verden der mantraet ser ut til å være å tenke positivt: De har de har tenkt seg det verste, og innrømmet at de er sårbare. Slik identifiserer de og forbereder seg på situasjoner som egentlig er utenkelige, men som rammer hardt dersom de oppstår.
Dernest har de analysert og lært av tidligere kriser. De tør å analysere hva de foretok seg, og de lærer både av det de gjorde feil, og det de gjorde riktig. Denne lærdommen blir implementert i oppdaterte beredskaps- og kriseplaner, som tydelig identifiserer hvem som skal gjøre hva.
Og så har de tatt lærdom av jungelordet fra Forsvaret: To fail to train is to train to fail. Derfor trener de på de riktige tingene. De trener på prosedyrer, de internaliserer beredskapsplaner, de tester reaksjonsevner, de øver med hverandre for å lære hverandre å kjenne og de tilegner seg ny kunnskap.
Og de trener og igjen. Det å bygge en effektiv kriseorganisasjon krever systematikk og langsiktighet. Målet er å bygge en organisasjon der alle kjenner sin rolle, der alle vet hva de skal gjøre når krisen inntrer.
I korte trekk kan rådet til ledere formuleres på speidervis. Legg tre fingre av høyre hånd mot tinningen, og når du sier til organisasjonen: - Vær beredt, svarer den sannferdig: - Alltid beredt!
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem
