Magma
06.02.2018
Målet med artikkelen er å gi et innblikk i hva som kan forventes i regnskapet for 2017, særlig når det gjelder informasjon om nye standarder og bruk av alternative resultatmål. Oppsummering er ikke komplett, men berører det vi mener er de viktigste forholdene for både regnskapsprodusenter og -brukere.
... Endringene i IFRS-regelverket for 2017 er minimale, men forventningene til transparent og relevant rapportering av alternative resultatmål er tydeliggjort. For 2018 og 2019 er endringene i IFRS betydelige og kan gi vesentlige endringer i den finansielle rapporteringen. Informasjon om konkrete effekter skal være med allerede i 2017-rapporteringen. INNLEDNING
For de fleste selskapene er det få nye regler som påvirker resultat og balanse i IFRS-regnskapene for 2017. Vi har fått ny veiledning om utsatt skattefordel som kan påvirke noen få selskaper. I notene vil det dukke opp ny informasjon knyttet til kontantstrømoppstillingen.
I 2018 og 2019 kommer det flere nye sentrale standarder, og disse vil påvirke alle regnskapspliktige. Opplysninger om hvordan endringene påvirker regnskapet fremover, er svært viktig, og her må brukerne informeres om konkrete effekter allerede i årsregnskapet for 2017. Dette inkluderer en kvalitativ beskrivelse, analyse av tallmessige effekter og opplysning om valg av implementeringsmetode samt forenklingsunntak.
Resultatmål og andre nøkkeltall i regnskapet som ikke er definert gjennom IFRS, benyttes i stadig større omfang. Europeiske tilsynsmyndigheter publiserte i 2016 retningslinjer for offentliggjøring av alternative resultatmål. Finanstilsynet har i 2017 fulgt opp med en undersøkelse av praksis og en tilhørende rapport. Vi ser nærmere på myndighetens forventninger og hva vi mener er gode råd for presentasjon av alternative resultatmål.
I 2016 fjernet Oslo Børs kravene om kvartalsrapportering. Tilbakemeldingen fra analytikerne har vært tilnærmet unison: De ønsker fortsatt en oppdatering i tråd med IFRS hvert kvartal. PwC har sett litt nærmere på hva selskapene gjør etter endringen.
TRE NYE STANDARDER FRA IASB
IASB har tre nye IFRS-standarder som skal implementeres i nær fremtid, og i 2018 er det ingen vei tilbake, da skal to av dem anvendes - IFRS 151 om inntektsføring og IFRS 9 om finansielle instrumenter2. Mens IFRS 9 i svært stor grad vil påvirke finansinstitusjoner og bare i noen grad andre typer foretak, er det ingen tvil om at den nye standarden om inntektsføring vil påvirke samtlige regnskapspliktige. 1. januar 2019 står den tredje av de nye standardene for døren, IFRS 16 om leieavtaler3, og for de aller fleste leietakere blir regnskapsføringen radikalt endret.
Ikke alle IFRS-rapporterende har tatt alvoret innover seg og henger fortsatt etter i implementeringsarbeidet. For børsnoterte foretak må imidlertid alt være på plass når første kvartal 2018 rapporteres, eventuelt første halvår for de få foretak som i tråd med nye regler velger å ikke rapportere første kvartal. Og like viktig, når regnskapene for 2017 avlegges, har IFRS 9 og IFRS 15 allerede trådt i kraft. Både markedet og tilsynsmyndigheter forventer at den regnskapspliktige har fastsatt sine regnskapsprinsipper i tråd med de nye standardene og er klar til å ta disse i bruk. Noteopplysningene til 2017-regnskapene må inneholde god informasjon om hvilke ulike valg som er gjort, blant annet overgangsregler, og hvilke beløpsmessige konsekvenser overgangen får for regnskapene. For at opplysningene skal ha nytteverdi, må informasjonen være mest mulig konkret og ikke minst foretaksspesifikk. Det er også verdt å vite at Finanstilsynet har varslet at de i sin kontroll av regnskapene vil rette blikket mot korrekt implementering både i 2018 og 2019.
D
Gå til medietFor de fleste selskapene er det få nye regler som påvirker resultat og balanse i IFRS-regnskapene for 2017. Vi har fått ny veiledning om utsatt skattefordel som kan påvirke noen få selskaper. I notene vil det dukke opp ny informasjon knyttet til kontantstrømoppstillingen.
I 2018 og 2019 kommer det flere nye sentrale standarder, og disse vil påvirke alle regnskapspliktige. Opplysninger om hvordan endringene påvirker regnskapet fremover, er svært viktig, og her må brukerne informeres om konkrete effekter allerede i årsregnskapet for 2017. Dette inkluderer en kvalitativ beskrivelse, analyse av tallmessige effekter og opplysning om valg av implementeringsmetode samt forenklingsunntak.
Resultatmål og andre nøkkeltall i regnskapet som ikke er definert gjennom IFRS, benyttes i stadig større omfang. Europeiske tilsynsmyndigheter publiserte i 2016 retningslinjer for offentliggjøring av alternative resultatmål. Finanstilsynet har i 2017 fulgt opp med en undersøkelse av praksis og en tilhørende rapport. Vi ser nærmere på myndighetens forventninger og hva vi mener er gode råd for presentasjon av alternative resultatmål.
I 2016 fjernet Oslo Børs kravene om kvartalsrapportering. Tilbakemeldingen fra analytikerne har vært tilnærmet unison: De ønsker fortsatt en oppdatering i tråd med IFRS hvert kvartal. PwC har sett litt nærmere på hva selskapene gjør etter endringen.
TRE NYE STANDARDER FRA IASB
IASB har tre nye IFRS-standarder som skal implementeres i nær fremtid, og i 2018 er det ingen vei tilbake, da skal to av dem anvendes - IFRS 151 om inntektsføring og IFRS 9 om finansielle instrumenter2. Mens IFRS 9 i svært stor grad vil påvirke finansinstitusjoner og bare i noen grad andre typer foretak, er det ingen tvil om at den nye standarden om inntektsføring vil påvirke samtlige regnskapspliktige. 1. januar 2019 står den tredje av de nye standardene for døren, IFRS 16 om leieavtaler3, og for de aller fleste leietakere blir regnskapsføringen radikalt endret.
Ikke alle IFRS-rapporterende har tatt alvoret innover seg og henger fortsatt etter i implementeringsarbeidet. For børsnoterte foretak må imidlertid alt være på plass når første kvartal 2018 rapporteres, eventuelt første halvår for de få foretak som i tråd med nye regler velger å ikke rapportere første kvartal. Og like viktig, når regnskapene for 2017 avlegges, har IFRS 9 og IFRS 15 allerede trådt i kraft. Både markedet og tilsynsmyndigheter forventer at den regnskapspliktige har fastsatt sine regnskapsprinsipper i tråd med de nye standardene og er klar til å ta disse i bruk. Noteopplysningene til 2017-regnskapene må inneholde god informasjon om hvilke ulike valg som er gjort, blant annet overgangsregler, og hvilke beløpsmessige konsekvenser overgangen får for regnskapene. For at opplysningene skal ha nytteverdi, må informasjonen være mest mulig konkret og ikke minst foretaksspesifikk. Det er også verdt å vite at Finanstilsynet har varslet at de i sin kontroll av regnskapene vil rette blikket mot korrekt implementering både i 2018 og 2019.
D
