Forskningen levner heller ingen tvil: Det lønner seg å være fagorganisert. Menn har i snitt åtte prosent høyere lønn. Kvinnelige fagorganiserte har seks prosent høyere lønn enn sine ikke-organiserte søstre.
Så hvorfor er det da bare et knapt flertall av norske fysioterapeuter som tenker det er verdt pengene?
I Kirkegata 15 i Oslo sentrum sitter litt over 30 medarbeidere og jobber for medlemmene til Norsk Fysioterapeutforbund. Jurister, et par advokater, noen fysioterapeuter, samfunnsvitere, et par økonomer og flere merkantilt ansatte sørger for å fremme fysioterapeuter s rettigheter, lønns - og arbeids vilkår samt utvikling av faget, for å nevne noe.
Innerst i lokalene sitter fem medarbeidere som utgjør redaksjonen til Tidsskriftet Fysioterapeuten.
Intet hadde vært mulig uten at cirka 10.000 fysioterapeuter hver måned betaler sin kontingent.
Susanne Gallala, Ole Eski l Edvardsen og Monica Haugen jobber i tre ulike avdelinger i NFF. Du møter de tre i denne artikkelen.
Men tilbake til hovedspørsmålet. Hvorfor velger noen å være medlem, mens andre velger det bort?
I 2012 startet f ysioterapeut Martine Solberg Olsen i turnustjeneste. Samtidig meldte hun seg inn i Norsk Fysioterapeutforbund. Det var et naturlig valg. Foreldrene hadde vært fagorganiserte, hun ønsket å være en del av et fellesskap, delta på kurs og få faglig påfyll samt dra nytte av gode forsikringsordninger. I tillegg fikk hun gode anbefalinger fra kolleger.
- Det var et naturlig valg, og absolutt et valg jeg fortsatt forsvarer og står ved. Hvis vi skal ha gode rettigheter, trenger vi noen som jobber for det. Da må jeg gi mitt bidrag. Jeg kan ikke forvente høyere lønn og gode arbeidsvilkår, hvis jeg ikke selv er med og betaler regningen.
Olsen ser på medlemskapet som en investering for fremtiden. Hun er med for å gjøre fysioterapi til et enda bedre yr
