AddToAny

Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen

1 HVORDAN SE FORSKJELLEN PÅ GRÅ OG GRØNN VEKST?
Mange og til dels kompliserte definisjoner av grønn vekst har blitt fremmet siste tiåret. En særlig utfordring er at definisjonene ofte er vage, kvalitative og ikke gir noen kriterier for å se om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som grønn eller ikke. Derfor blir det fristende for mange, både politikere og selskaper, å grønnvaske seg: Det betyr å fremheve et par grønne initiativer, mens man ellers fortsetter med business-as-usual uten noen samlet, objektiv vurdering av fremgang. På grunn av denne vagheten kombinert med grønnvasking har mange kritikere påpekt at grønn vekst er en illusjon (Boye, 2019; Hickel & Kallis, 2019; Schröder & Storm, 2018), er umulig å få til eller likevel overkjører planetens økosystemer og tålegrenser. En lang rekke kritikere har påpekt de siste ti årene at i praksis er det kun en fortsettelse av grå 1900-tallsvekst, bare at det nå skjer under en ny merkelapp: same shit - new wrapping.
Dersom begrepet grønn vekst skal gi reell mening, er det minst to hoveddimensjoner som må inngå i enhver fullgod definisjon: endring i verdiskaping (økonomisk avkastning fra produksjon) fra år til år, og endring i det økologiske fotavtrykket (miljøbelastninger fra materialer og fysiske ressurser til denne produksjonen). I dag bruker vår globale økonomi mer enn 1,7 kloder når det måles i økologisk fotavtrykk (Global Footprint Network 2019). Vi trenger derfor å få økonomien til å passe og trives innenfor biokapasiteten til én - 1 - klode snarest mulig. Flere ser mot 2050 som en aller siste frist - ikke for å begynne med, men for å ha fullført omstillingen. Ellers kan miljøbelastningene innen da allerede ha trigget én eller flere irreversible såkalte vippepunkter i jordens livsopprettholdende systemer.
Samtidig trengs det fortsatt økonomisk vekst for å sikre store og nødvendige investeringer i et helt nytt energisystem, løfte milliarder ut av fattigdom, gi bedre helsetilbud til alle og bygge fremtidens grønne byer for fem-sju milliarder byboere (Global Commission on the Economy and Climate, 2018). Hvordan får man dette i hop?
Grønn vekst er ment å beskrive et slik veikart for en omstilling fra en økonomi som spiser opp jorden, til en type økonomi som trives og vokser trygt innenfor jordens tålegrenser (og senest innen 2050). Det innebærer mer verdiskaping med mindre miljøbelastninger fra materialer og nye ressurser hentet fra naturen - hvilket betyr en stødig og rask dematerialisering av økonomien, for hvert år som går, og for hver krone med verdiskaping, i alle sektorer og i alle selskaper.
Noe av det som gjør dette mulig i økende grad fremover, er et brudd med 1900-tallets grå vekstmodell hvor vi ble vant til å sløse med lett tilgjengelige ressurser i industri, fiskeri, landbruk, transport og bygninger. Og hvor det var gratis å forurense. Men fremover skjer det også stadig mer verdiskaping innen mer «vektløse» tjenester og opplevelser. Dette inkluderer de delene av økonomien som driver med slikt som digitale tjenester, smarte strømnett, kunnskap, menneskelig omsorg og helse, kultur, underholdning, sikkerhet, utvikling av menneskelige relasjoner, selvutvikling, psykoterapi, coaching, yoga og konsulenttjenester. Dette kalles ofte tertiærnæringer, i kontrast til primær- (landbruk, gruvedrift) og sekundærnæringene (industri, konsumprodukter). Og de fysiske materialene kan - og må - i økende grad reduseres, gjenbrukes, resirkuleres, erstattes eller oppsirkuleres i en vesentlig raskere takt enn den årlige veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP). Samtidig vil stadig større deler av energien til å drive samfunnet komme fra fornybare energikilder.
I et nøtteskall er dette en tilnærming som handler om å skape mer verdier med mindre sløsing. Det er hva grønn vekst faktisk betyr: Å få radikalt mye mer verdiskaping ut av enhver ressurs vi bruker, slik at det fysiske presset på jordens biokapasitet og tålegrenser synker hvert år, mens økonomien blomstrer. Hovedspørsmålet for artikkelen blir da:

Hvordan kan vi måle om en økonomisk aktør har en ekte grønn vekst over tid?

En slik målemetode og kriterier for ekte grønn vekst kan bidra til kontinuerlig forbedring i hvert selskap samt i økonomien som helhet. Med reelt grønn vekst over tid kan jorden igjen gjenskape et rikelig overskudd av biokapasitet til å regenerere økosystemer og artsmangfold hvert eneste år. Da kan vi øke både humankapital og jordens naturkapital ganske enkelt ved at vi ikke lenger overforbruker den, slik vi gjorde på 1900-tallet, og fremdeles gjør i mange land. Det blir bedre for oss mennesker, bedre for det mer-enn-menneskelige livet rundt oss, for alt fra soppene i jordsmonnet til hvalene i havene, til amfibiene på våtmark og til bever, biller og bjørner i skogene.

2 GRØNN VEKST KOMPASSET
Grønn vekst baserer seg altså på to hoveddimensjoner for økonomisk utvikling: vekst eller nedgang i verdiskaping (BNP) samt vekst eller nedgang i økologisk fotavtrykk (miljøbelastning). De to kan ses i sammenheng og visualiseres som i figur 1. Kombinasjonen gir fire mulige retninger som en hvilken som helst økonomisk enhet (bedrift, by, sektor eller nasjon) kan bevege seg i over tid. Jeg kaller det vekstkompasset. Det kan brukes til å navigere bedre i de økonomiske debattene og modellene, men også i økonomiske prioriteringer og investeringer i realøkonomien. Vi kan investere oss til enten grønn eller grå vekst, mens ingen eller feil investeringer vil gi nedgang.
I figur 1 viser bevegelsen fra origo og oppover til høyre den konvensjonelle, grå veksten fra 1900-tallet, slik de fleste OECD-land hadde fra 1950 til 2000. I grå vekst fins det også produktivitetsforbedringer, men likevel spiser veksten opp effektiviseringsgevinsten, slik at ressursforbruket gjerne øker mer eller mindre i takt med veksten.
Dersom økt verdiskaping derimot kombineres med stadig mindre utslipp og ressursuttak fra naturen, beveger vi oss oppover til venstre, mot nordvest. Land som Sverige, Sveits og Finland har vist at dette er fullt mulig, hvert år siden år 2000 (Le Quéré mfl., 2019; Stoknes & Rockström, 2018).
Den tredje retningen er den som mange vekstkritikere refererer til: nedgang i forbruk sammen med mindre miljøbelastninger. Dette kan vi kalle grønn kontraksjon på norsk, eller green degrowth på engelsk. Eksempler inkluderer Russland på 1990-tallet etter Sovjetunionens kollaps, men også Japan mellom 1990 og 2010: Økonomien minsket samtidig som utslippene gikk litt ned.
Den fjerde kvadranten og retningen er den som antagelig ingen ønsker: synkende verdiskaping samtidig som miljøødeleggelser øker. Siden 2010 kan land som Venezuela, Syria og Japan de første årene etter Fukushima stå som eksempler på utviklingen i denne kvadranten.
BNP kan måles som summen av verdiskaping i et land, typisk i løpet av ett år. En hensiktsmessig måte å bruke BNP på når vi snakker om grønn vekst, er å se BNP i lys av årlig bruk av fossile brensler og karbonutslipp. Det gir oss et godt mål på karbonproduktiviteten i den økonomiske aktiviteten til et selskap, en by, en sektor eller et land: Hvor mange kroner verdiskaping får vi for hvert kilogram med CO2-utslipp? Både energibruk og særlig karbon er den viktigste komponenten i vårt økologiske fotavtrykk.1
1. Global Footprint Network, ibid., anslår karbondelen til ca. 60 % av det samlede økologiske fotavtrykket.

3 HVA ER VITENSKAPSBASERTE MÅL FOR GRØNN VEKST?

Problemet med fortsatt grå vekst er at økt ressursforbruk med tilhørende utslipp vil skape et stadig større press på planetens tålegrenser. Dagens generasjon vil da ødelegge for fremtidens generasjoners livsgrunnlag. Forskere innen såkalt earth system science har analysert og kvantifisert tålegrenser for ni slike livsunderstøttende systemer på jorden som menneskehetens kan være trygge innenfor. Disse gjelder globale systemer for klima, biodiversitet, jord- og skogbestander, ferskvann, nitrogensyklus, havforsuring, ozon, aerosoler og giftstoffer (Rockström mfl., 2009).
Vitenskapsbaserte mål handler om at enhver økonom
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Berit Bjerknes ser på mentorrelasjonen med Safaa Albattrawi som gjensidig læring med stort utbytte for begge parter. Foto: Per-Jan Brekke.
Magma 24.09.2019
Av og til får vi henvendelser fra medlemmer i Econa som ikke får utbetalt lønn, feriepenger eller bonus. Årsakene til dette kan være flere.
Magma 24.09.2019
Sammendrag FNs mål for bærekraftig utvikling understreker hvor viktig det er å skape arbeidsplasser for unge mennesker, med et særlig fokus på entreprenørskap som vei ut av fattigdom.
Magma 24.09.2019
Internasjonalt uttrykker politiske for tiden ny-keynesiansk retorikk, med framheving av statens betydning som basis for sine reformforslag om gjenreisning av velferdsstaten etter en rasering av denne fra en konservativ regjerings side.
Magma 24.09.2019
- politikk som må til for å oppfylle FNs bærekraftsmål Innen 2030 skal FNs medlemsland oppfylle de 17 bærekraftsmålene de kom til enighet om i 2015. Inkludert i målene er tydelig krav til og inkludering av kjønnslikestilling.
Magma 24.09.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt