AddToAny

HVORDAN KAN VI LØFTE KVALITETEN I NORSK ØKONOMISKADMINISTRATIV UTDANNING?

HVORDAN KAN VI LØFTE KVALITETEN I NORSK ØKONOMISKADMINISTRATIV UTDANNING?
Det snakkes mye om hva vi skal leve av etter oljen, men det som er sikkert, er at det krever kunnskap. Høy kunnskap.
Verden raser av gårde i turbofart, og kravene til kunnskap blir stadig høyere om vi skal henge med. Markedene globaliseres, tjenester automatiseres, og roboter overtar oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker.
Hva vil behovet for økonomer være om 10-15 år, og hva må de kunne? Hvordan kan vi løfte kvaliteten i norsk økonomisk-administrativ utdanning slik at de leverer kandidater som er konkurransedyktige i framtidens arbeidsmarked?
I denne artikkelen vil jeg først gi en beskrivelse av nåsituasjonen, og så diskutere hvilken kompetanse framtidens økonomer vil trenge, og hvilke behov det vil være for endringer i utdanningen.

STATUS I NORSK ØKONOMISKADMINISTRATIV UTDANNING

STOR VEKST I ANTALL STUDENTER OG STUDIETILBUD
Det er en rådende oppfatning at det har vært en stor vekst i antall studiesteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning i de senere år. Det er en sannhet med modifikasjoner.
Lenge var Norges handelshøyskole og Handelshøyskolen BI helt dominerende aktører, men fra rundt 1970 ble det bygd opp studietilbud ved de nye distriktshøgskolene og universiteter rundt om i landet. Så sent som i 1975 hadde Norges handelshøyskole uteksaminert bare rundt 1 000 siviløkonomer totalt (Statistisk sentralbyrå, 1994), og den største studentveksten har skjedd siden midt på 1980-tallet. Det betyr at de aller fleste som har en økonomisk-administrativ utdanning, er utdannet i løpet av de siste 25-30 årene.
Det er i dag 37 læresteder som tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon. Det har ikke vært noen økning i antall studiesteder de seneste årene, det har snarere vært en reduksjon etter at BI la ned sine 13 regionale høyskoler. Antall studiesteder med utdanning på mastergradsnivå har derimot økt. I dag er det 15 læresteder som gir utdanning på mastergradsnivå, mens siviløkonomutdanning tilbys ved 14 universiteter eller høyskoler.
Det har vært en sterk vekst i antall studenter både på bachelor- og masternivå, og antall studenter på økonomisk-administrative utdanninger har hatt enn sterkere vekst enn antall studenter totalt. Veksten var relativt sterkest på 1980-tallet, men den har fortsatt til nå. Veksten av mastergradsstudenter har vært relativt høy. Mens antall mastergradsstudenter var på rundt 3 000 tidlig på 1990-tallet, er det i dag over 10 000. Denne veksten har sammenheng med en økt etterspørsel etter økonomisk-administrativ utdanning fra både studenter og arbeidsliv.

FORNØYDE MED UTDANNINGEN
Nyutdannede masterkandidater i økonomisk-administrative fag vurderer utdanningen sin positivt sammenlignet med vurderinger av mange andre utdanninger på mastergradsnivå. Over 90 prosent mener at utdanningen i høy eller veldig høy grad har gitt et godt grunnlag både for å begynne yrkeskarrieren (Arnesen, 2012). De oppfatter seg som langt bedre forberedt til yrkeslivet enn de som har tatt bachelorutdanning innenfor samme fagområde. Når de blir spurt om hva de mener burde vært vektlagt sterkere i studiet, er det et klart flertall som etterspør en sterkere praksisorientering, mens få ønsker en sterkere forskningsforankring.
Det er forskjeller mellom lærestedene når det gjelder hvor tilfredse nyutdannede og studenter er med utdanningen. Studentene fra NHH er gjennomgående de mest fornøyde, men det er også eksempler på mindre høyskoler som får gode skussmål. Studenters og nyutdannedes vurderinger av utdanningen gir innsikt i hvordan utdanningen oppfattes, men dette alene kan ikke gi et dekkende bilde av utdanningskvaliteten.

GODT ARBEIDSMARKED
Kandidater med mastergrad i økonomisk-administrative fag har ikke vært spesielt utsatt for arbeidsledighet det siste tiåret, til tross for sterk vekst i tallet på kandidater. Det er imidlertid nokså store svingninger i andelen som er i irrelevant arbeid.
Tre år etter fullført utdanning mener et klart flertall av kandidater med mastergrad i økonomisk-administrative fag at deres arbeidsoppgaver krever utdanning på mastergradsnivå, men nesten én av fem mener at man også kunne ha klart jobben med en utdanning på lavere nivå. Overutdanning ser likevel ut til å være et mindre problem for de med mastergrad i økonomiske fag enn for andre grupper. Kandidater med bachelorutdanning oppfatter seg derimot som langt mindre yrkesforberedt enn mastergradskandidater. Det er derfor ikke overraskende at mange bachelorkandidater søker seg videre til master (Arnesen mfl. , 2015).

MER USIKKERT ARBEIDSMARKED FRAMOVER
Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivningsmodeller vil det bli et overskudd av personer med økonomiskadministrativ utdanning i framtiden, også av mastergradskandidater. Dette skyl
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt