Noen barn passer tilsynelatende ikke så godt inn i rammene vi setter for å være barn i barnehagen. Noen strever med å finne seg til rette i barnehagehverdagen. Men kan man da si at barnet har tilpasningsvansker? Eller kan det like godt være rammene for hva det vil si å være barn i akkurat denne barnehagen som er for snevre?
Mangfold - et gode eller en utfordring?
Norske barnehager er ulike. Noen ulikheter er tydelige, og man merker dem med én gang, allerede før man har gått innenfor porten. Andre ulikheter er mer skjulte, og det kan ta lang tid å oppdage dem. Det er et mangfold av norske barnehager, både når det gjelder satsingsområder, kultur og bruk av pedagogiske virkemidler, og vi holder sterkt på retten til å tilpasse barnehagen vår etter lokale forhold. Men er vi like gode til å ta vare på mangfoldet hos barna? Får alle barn oppleve at de blir respektert for sin måte å tenke og handle på? Får alle barn kjenne på anerkjennelse for den de er, og at de har en verdi i fellesskapet, slik det står i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11-12)?
I denne kronikken vil jeg rette oppmerksomheten mot de barna som ser ut til å utvise stor motstand mot aktivitetene som foregår i barnehagen. De som ikke vil, ikke klarer, ikke er interessert i å delta i samlingsstunden. De som ikke er interessert i å lage julepynt. De som ikke har lyst til å kle på seg regntøy for å gå ut og leke, eller ta av igjen det samme regntøyet for å gå inn og spise. Klarer ikke å stå fint i kø for å vaske hendene, vil ikke vaske hendene i det hele t
