Den eneste variabelen som har økt noe i nærheten like mye som salærkravene, er omsetningen til de største advokatfirmaene. Artikkelen peker på at advokatmarkedet fra 2007 til 2017 vokste fra 9,5 til 16,8 milliarder kroner, en vekst på 76 prosent.
Artikkelen peker også på at det i 2008 skjedde noe veldig viktig i sivilprosessen, nemlig ikrafttredelsen av den nye tvisteloven. Et sentralt poeng med denne loven var at den skulle redusere sakskostnadene.
- Hvem bør ha myndighet til å sensurere salærer?
Høyesterett har fra 2018 laget en «Advokatveiledning» for advokater som skal prosedere i Høyesterett. På side 34 heter det blant annet at «de grunnleggende kravene til innholdet i sakskostnadsoppgaven fremgår av tvisteloven § 20-5 tredje ledd». Videre heter det at «lovgiver har gitt domstolene et ansvar for å påse at erstatning for sakskostnader bare tilkjennes for nødvendige kostnader».
I forarbeidene til tvisteloven skrev departementet:
«Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak - utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler - er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene.»
- Høyesterett har ikke lyktes
Høyesteretts bidrag for å få ned salærene er å stille større krav til innholdet i sakskostnadsoppgavene i håp om at dette vil ha effekt på sakskostnadsnivået,
