Fagpressenytt

I eksklusjonsvedtaket som det siteres fra, heter det at advokaten «viser en vedvarende dårlig evne til å skille mellom etisk og uetisk opptreden», og videre: «Advokaten viser lite vilje til å endre opptreden slik at advokatvirksomheten drives innenfor rammer som de advokatetiske reglene setter».

Artikkelen gir grunnlag for refleksjon også fra et tilsynsperspektiv.

Etter en slik vurdering fra Advokatforeningen, er det grunn til å spørre om saken gir foranledning til også å vurdere om vilkårene for å inneha advokatbevilling er oppfylt. Hvorfor fremmer ikke Advokatforeningen eller Disiplinærnemnden saken for Advokatbevillingsnemnden? Hva er grunnen til at det nesten aldri kommer noen forslag om tilbakekall av advokatbevillinger fra disiplinærsiden av systemet, som bransjen selv administrerer?

Kompetansefordelingen er klar. Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av Disiplinærnemnden. Og det er Advokatforeningen som fungerer som sekretariat for denne nemnden, hvilket betyr at bransjen selv er gitt en betydelig påvirkningsmulighet når det gjelder utviklingen av dagens disiplinærpraksis. Disiplinærnemnden er gjennom domstolloven § 227 tredje ledd gitt særskilt ko