Fornøyde brukere ved frisklivssentralen på Lillestrøm til tross; forskere mener sentralene bør øke fokuset på de mest sårbare brukerne, utvikle tilbudene på dokumenterte, effektive metoder og styrke ansattes kompetanse.
62 år gamle Ainer har kommet seg ut av sofaen. Etter en prolaps i ryggen for to år siden ble han sykemeldt.
-Fastlegen mente jeg måtte hvile meg frisk. Jeg ble dritlat og feit, for å si det rett ut. Ikke ble jeg bedre heller. Etter et år byttet jeg lege, og den nye ba meg komme meg opp av sofaen. Likevel ble jeg sittende der i ett år til, til en kamerat sa at han skulle begynne med trening her på frisklivssentralen i Lillestrøm. Da tenkte jeg at «nå skal jeg også opp av sofaen, jeg vil finne mitt gamle jeg». Allerede neste dag hadde jeg helsesamtale med kartlegging og veiledning, og dagen etter var jeg med på første treningstime.
Replikkene sitter løst når Morten Bryhn Ainer og ni andre deltakere trener i et skogholt ved et idrettsanlegg to kilometer fra frisklivssentralen. Denne septemberdagen er det god stemning selv om tre fysioterapeuter pusher på når de går stavgang i lett kupert terreng, før de går i gang med styrketrening med strikk. Ainer henger godt med.
-Jeg har gått ned 14 kilo. Formen og overskuddet er på et helt annet nivå, og søvnen er bedre. I tillegg har jeg fått gode venner gjennom treningstimene, forteller han.
Bør tenke livsmestring
Solskinnshistorien til tross; førsteamanuensis Gro Beate Samdal ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen mener frisklivssentralene bør tenke litt nytt og annerledes. Hun har tatt doktorgrad på effekten av frisklivsentralenes tilbud på individuelle helsevaner.
Blant innspillene til Samdal er å rette tiltakene mer mot de mest sårbare gruppene; brukere som i utgangspunktet er inaktive med kronisk sykdom og ikke evner å endre helsevanene sine selv.
-Helsedirektoratet bør gi retningslinjer for veiledningen på endring av helsevaner og hvilke metoder som har vist seg effektive for dette, Det gjelder ikke bare på kort, men også på lang sikt, slik at brukerne kan utvikle nye vaner for fysisk aktivitet. Frisklivssentralene bør i større grad legges til områder med større helseutfordringer, mener hun.
Samdal skryter samtidig av engasjerte ansatte på sentralene, og mener de gjør en god innsats. Også professor i folkehelsevitenskap Camilla Martha Ihlebæk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener frisklivssentralene er viktige og gjør en god jobb innenfor de rammene de har, men mener rammene er for snevre.
-Frisklivssentralene får lett en typisk helsetjeneste-tankegang - at brukerne får et tilbud i 12 uker og så skal man ha fikset det meste. Bruker
