Fagpressenytt

DET er sol ute og lav, spent summing i auditoriet på OsloMet denne augustdagen i 2019. Noen snakker med sidemannen, andre ser seg litt søkende rundt. Alle i rommet er ferske fysioterapistudenter. Våren før hadde de fire studiestedene som tilbyr fysioterapi, mistet en fjerdedel av de i alt 435 studentene som startet opp med studiet tre år tidligere. Høyest andel hoppet av i Oslo, mens flest fullførte i Bergen.
Fysioterapeuten spør tilfeldige studenter om vi kan følge dem gjennom første studieår. Tre sier ja. Instituttet på OsloMet får finansiering for 175 plasser det første året, men tar inn enda flere fordi de tidligere har erfart at flere studenter slutter i løpet av studietiden. Måltallet, eller minstetallet, som Kunnskapsdepartementet har satt for uteksaminering fra OsloMet er på 134 kandidater.

Hospiterte
Malin Halvorsen forteller at hun spurte hjemkommunen Drammen om hun kunne hospitere i noen dager hos en fysioterapeut, før hun bestemte seg for å søke på fysioterapi.
- Jeg fikk være med både fysioterapeut i hjemmetjenesten og på en klinikk. Jeg liker eldre, og ønsker å jobbe med dem. Jeg følte det var en givende jobb etter hospiteringen, og tenkte at det er dette jeg ønsker å drive med, forteller hun.
Ved siden av henne sitter Marte Fjellestad, som sier hun søkte på fysioterapi fordi hun er glad i fysisk aktivitet. Hun ser blant annet for seg å jobbe med barn og unge.
- Det utfordrende med å være fysioterapeut vil nok være om pasienter du har, ikke kan bli bedre. Det blir nok litt utenfor komfortsonen min å ta på noen i starten, men det blir vel mer naturlig etter hvert. Jeg tror det blir en del pugging, og det gruer jeg meg til.
Helt øverst i auditoriet sitter Haakon Flinstad, som har kommet i