HK-Nytt
23.01.2025
Da Nicholas Wilkinson våkna etter koma, kunne han bare si «mamma». Nå jobber han som økonom i LO.
Kjenn her!
Wilkinson bøyer hodet og peker på et punkt. Og der, på venstre side, går det an å kjenne et lite søkk. Her tok helsepersonell hull på kraniet hans for å slippe ut trykk.
17. mai for snart sju år siden ble Nicholas Wilkinson lagt i kunstig koma. Han hadde sepsis, det som også kalles blodforgiftning. Da han våknet opp, hadde han hatt en rekke små slag og kunne verken snakke eller gå.
- Jeg liker det arret. Det er moderne medisin som gjør at jeg lever.
Hard jobb
En grå katt presser seg høylytt og lite beskjedent rundt beina våre når vi venter på at Nicholas Wilkinson skal åpne døra i rekkehuset i Kolbotn. Snart står den 193 centimeter lange mannen på trappa. Han skal vise seg å ha noen av de samme egenskapene som katta si.
Når vi møtes i desember, avspaserer Wilkinson de siste arbeidsdagene i FN-sambandet. 1. januar begynner han i jobb som økonom i LO.
- Jeg har alltid vært opptatt av politikk, har studert økonomi og liker å jobbe med å forbedre samfunnet. Så da denne jobben ble utlyst, måtte jeg bare søke. Og så ansatte de meg!
Wilkinson slår begeistret ut med armene. Nå har han meldt overgang til Handel og Kontor (HK), det er der de ansatte i LO er organisert. Wilkinson har vært HK-medlem før. Den gangen var han 18 år og jobba nattskift på Deli de Luca i Oslo sentrum.
- Det var en mye hardere jobb enn de kontorjobbene jeg har hatt siden. Jeg møtte fremmede hele tiden, en del av dem fulle folk. Det var morsomt også, jeg liker å snakke med folk, men det var også krevende å jobbe alene.
Gråt over kone og barn
To år tidligere hadde Wilkinson meldt seg inn i Sosialistisk Ungdom. Det kunne ha blitt AUF eller Rød Ungdom, men SU var den ene
Les opprinnelig artikkelWilkinson bøyer hodet og peker på et punkt. Og der, på venstre side, går det an å kjenne et lite søkk. Her tok helsepersonell hull på kraniet hans for å slippe ut trykk.
17. mai for snart sju år siden ble Nicholas Wilkinson lagt i kunstig koma. Han hadde sepsis, det som også kalles blodforgiftning. Da han våknet opp, hadde han hatt en rekke små slag og kunne verken snakke eller gå.
- Jeg liker det arret. Det er moderne medisin som gjør at jeg lever.
Hard jobb
En grå katt presser seg høylytt og lite beskjedent rundt beina våre når vi venter på at Nicholas Wilkinson skal åpne døra i rekkehuset i Kolbotn. Snart står den 193 centimeter lange mannen på trappa. Han skal vise seg å ha noen av de samme egenskapene som katta si.
Når vi møtes i desember, avspaserer Wilkinson de siste arbeidsdagene i FN-sambandet. 1. januar begynner han i jobb som økonom i LO.
- Jeg har alltid vært opptatt av politikk, har studert økonomi og liker å jobbe med å forbedre samfunnet. Så da denne jobben ble utlyst, måtte jeg bare søke. Og så ansatte de meg!
Wilkinson slår begeistret ut med armene. Nå har han meldt overgang til Handel og Kontor (HK), det er der de ansatte i LO er organisert. Wilkinson har vært HK-medlem før. Den gangen var han 18 år og jobba nattskift på Deli de Luca i Oslo sentrum.
- Det var en mye hardere jobb enn de kontorjobbene jeg har hatt siden. Jeg møtte fremmede hele tiden, en del av dem fulle folk. Det var morsomt også, jeg liker å snakke med folk, men det var også krevende å jobbe alene.
Gråt over kone og barn
To år tidligere hadde Wilkinson meldt seg inn i Sosialistisk Ungdom. Det kunne ha blitt AUF eller Rød Ungdom, men SU var den ene