Domstolenes og dommernes uavhengighet må også omfatte en beskyttelse mot at for sterk administrativ styring, for eksempel ved omorganisering av domstolene, ikke skal føre til at den dømmende uavhengighet begrenses.
Praksisen med at spørsmål om nedlegging, sammenslåing og lokalisering av en tingrett skal legges fram av regjeringen for Stortinget til avgjørelse, er med på å sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og er i samsvar med maktfordelingsprinsippet.
Regjeringens forslag til ny domstolstruktur i tingrettene i Prop. 11L (2020-2021) omdefinerer 37 av landets 60 «tingretter» til «rettssteder», som ikke er annet enn bemannede rettslokaler. Et rettssted kan Domstoladministrasjonen (DA) etter domstolloven administrativt legge ned og lokalisere, uten å spørre Stortinget først.
Forslaget innebærer etter mitt syn en overføring av makt fra Stortinget til DA som vanskelig lar seg forene med Grunnlovens bestemmelse om domstolenes og dommernes uavhengighet og maktfordelingsprinsippet. Og jeg spør: Har Stortinget myndighet til å si ja til forslaget med kun alminnelig flertall?
En del av grunnlovsregelen om uavhengighet
La meg forklare dette nærmere: Det er Stortinget som har makten til å bestemme hvilken struktur landet skal ha for tingrettene, som er Norges domstoler i første in
