Gradvis kom kaoset i orden, og gjenstandene som hørte sammen fant sin plass i hyllene på tilfredsstillende vis. Eskene var umerkede, så innholdet i hver av dem ble som en overraskelse. Brier merket seg at når de pakket ut av én eske og la den bort, låste de samtidig opp eska under.
Ifølge et intervju med New Game Plus TV var det da ideen kom til henne og hun sa, halvveis på spøk:
- Dette er som et spill.
Det ble kimen til Unpacking, som nylig vant de høythengende BAFTA-prisene både for beste spill og beste spillfortelling og nå er gjenstand for alt fra hyllester til skamløse kopispill.
Spillet skildrer livet til en ung kvinne fra tenårene og inn i trettiårene utelukkende gjennom gjenstandene spilleren pakker ut av flytteesker.
Med andre ord er det som normalt anses som krydder - rekvisittene - forfremmet til hovedrett. Hvorfor har dette truffet så mange?
Øyeblikksbilder fra et liv
Uka etter Bafta-seieren snakker Brier med nettstedet Eurogamer om inspirasjonen som løftet «Unpacking» fra å bare være et trivelig lite puslespill.
- Amanda Palmer har en sang som heter The Bed Song som går gjennom en rekke øyeblikksbilder fra livet til et par. Det skildres gjennom de ulike sengene de har hatt gjennom årene og jeg tenkte, hva om vi gjorde noe sånt men med innflyttingene i noens liv?
Som sagt, så gjort. I løpet av tre og et halvt års utvikling skapte paret og det lille teamet i spillselskapet Witch Beam 1000 unike gjenstander i sirlig utformet pikselgrafikk. I det ferdige spillet må disse pakkes ut og plasseres i 35 rom, fordelt over åtte innflyttinger.
Hver ting kan bare høre til på ett rom, men ellers står spilleren ganske fritt til å velge om en bok skal stå i en hylle eller ligge på et bord.
Mekanisk er dette mer avslapning enn hodebry. Det som virkelig engasjerer er hi
