Fysioterapeuten
27.10.2021
- Jeg vil gjerne komme meg mer ut, være aktiv og sosial, men det klarer jeg ikke fordi jeg er sliten og all bevegelse gjør vondt, sier Asle.
Asle er på et rehabiliteringsopphold på grunn av en langvarig og sammensatt smerteproblematikk. Han opplever å ha liten påvirkningskraft på smertene, og det er vanskelig for ham å ta valg. Han forteller at han har liten tro på bedring, og føler seg gitt opp av helsevesenet. «Jeg har hatt smerter i mange år og prøvd alt!» Han opplever å få mer smerter av trening, og selv om passiv symptombehandling har gitt litt bedring, har det kun vært kortvarig. I møte med ham kan jeg som fysioterapeut fort kjenne på usikkerhet. Asle gir uttrykk for mye motstand mot de aktive fysioterapeutiske tiltakene jeg foreslår, og jeg opplever ham som lite motivert.
Fysioterapeuter møter ofte pasienter med komplekse problemstillinger. Sykdom, skader og ulike utfordringer i livet har over tid gitt begrensninger, og innskrenket livene til de som kommer til rehabilitering. Terapeutene møter pasientene i aktiviteter og situasjoner hvor begrensningene ofte kommer til uttrykk. Rehabiliteringen kan være krevende. Det er ikke uvanlig at behandlere kjenner på avmakt i slike situasjoner. Vår erfaring er at bruk av ACT styrker fysioterapeuter i møtet med pasienten.
I møte med Asle introduserer jeg følgende metafor: «Se for deg at du holder ut hånden din og det legges en fjær i den. Fjæren er lett og myk, og du kan holde den uten ubehag. Se så for deg at du holder ut hånden din og det legges en kaktus i den. Kaktusen er piggete og ukomfortabel. Tror du at du kan holde kaktusen uten ubehag? Er det mulig å få kaktusen med seg uten å klemme på den? Kaktusen symboliserer smertene dine. De er alltid med deg, sier du. Å kjempe imot smertene og prøve å bli kvitt dem, er kanskje noe du har forsøkt lenge uten å lykkes? På samme måte som du kan holde en ubehagelig og piggete kaktus forsiktig og mykt, så kan du lære å holde smerten, de ubehagelige tankene og vanskelige følelsene dine forsiktig og mykt. Når du strever med indre ubehag, så kan du se for deg at du bærer dine vonde opplevelser på samme måte som du bærer en kaktus. Kan du være villig til å bære de stikkende og vonde smertene dine på en ny og annerledes måte?»
ACT i et nøtteskall
ACT, Acceptance and Commitment Therapy, oversatt til norsk som aksept- og forpliktelsesterapi, betegnes som en tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi (1). Arbeidet i ACT går ut på å øke «psykologisk fleksibilitet». Med dette menes vår evne til å være åpne og aksepterende overfor det vi opplever, å være til stede og i kontakt med livet her og nå, og å gjøre handlinger som er forankret i egne verdier. Målet er å kunne skape et givende liv, til tross for all smerte som uunngåelig vil følge med. ACT bygger på et premiss om at alle mennesker opplever smerte i større eller mindre grad, i løpet av livet. Smerte er i denne sammenheng et samlebegrep for alt som hemmer livsutfoldelse, som f.eks. sykdom og skade, tanker, følelser og belastende livsopplevelser. I ACT legges det ikke vekt på å redusere smerten, altså symptomreduksjon. Fokuset er heller å endre vårt forhold til symptomer, slik at de ikke er til hinder for et meningsfullt liv. ACT er dermed både en teori og en metode, men først og fremst en tilnærming til menneskelig lidelse og verdistyrt atferdsendring (1, 2).
I vårt eksempel kan man undre seg over hva Asle har gj
Gå til medietFysioterapeuter møter ofte pasienter med komplekse problemstillinger. Sykdom, skader og ulike utfordringer i livet har over tid gitt begrensninger, og innskrenket livene til de som kommer til rehabilitering. Terapeutene møter pasientene i aktiviteter og situasjoner hvor begrensningene ofte kommer til uttrykk. Rehabiliteringen kan være krevende. Det er ikke uvanlig at behandlere kjenner på avmakt i slike situasjoner. Vår erfaring er at bruk av ACT styrker fysioterapeuter i møtet med pasienten.
I møte med Asle introduserer jeg følgende metafor: «Se for deg at du holder ut hånden din og det legges en fjær i den. Fjæren er lett og myk, og du kan holde den uten ubehag. Se så for deg at du holder ut hånden din og det legges en kaktus i den. Kaktusen er piggete og ukomfortabel. Tror du at du kan holde kaktusen uten ubehag? Er det mulig å få kaktusen med seg uten å klemme på den? Kaktusen symboliserer smertene dine. De er alltid med deg, sier du. Å kjempe imot smertene og prøve å bli kvitt dem, er kanskje noe du har forsøkt lenge uten å lykkes? På samme måte som du kan holde en ubehagelig og piggete kaktus forsiktig og mykt, så kan du lære å holde smerten, de ubehagelige tankene og vanskelige følelsene dine forsiktig og mykt. Når du strever med indre ubehag, så kan du se for deg at du bærer dine vonde opplevelser på samme måte som du bærer en kaktus. Kan du være villig til å bære de stikkende og vonde smertene dine på en ny og annerledes måte?»
ACT i et nøtteskall
ACT, Acceptance and Commitment Therapy, oversatt til norsk som aksept- og forpliktelsesterapi, betegnes som en tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi (1). Arbeidet i ACT går ut på å øke «psykologisk fleksibilitet». Med dette menes vår evne til å være åpne og aksepterende overfor det vi opplever, å være til stede og i kontakt med livet her og nå, og å gjøre handlinger som er forankret i egne verdier. Målet er å kunne skape et givende liv, til tross for all smerte som uunngåelig vil følge med. ACT bygger på et premiss om at alle mennesker opplever smerte i større eller mindre grad, i løpet av livet. Smerte er i denne sammenheng et samlebegrep for alt som hemmer livsutfoldelse, som f.eks. sykdom og skade, tanker, følelser og belastende livsopplevelser. I ACT legges det ikke vekt på å redusere smerten, altså symptomreduksjon. Fokuset er heller å endre vårt forhold til symptomer, slik at de ikke er til hinder for et meningsfullt liv. ACT er dermed både en teori og en metode, men først og fremst en tilnærming til menneskelig lidelse og verdistyrt atferdsendring (1, 2).
I vårt eksempel kan man undre seg over hva Asle har gj
