Vi er i Stavanger kommune. Kaffen er skjenket. «Er til stede - vil gå foran - skaper framtiden», står det skrevet på koppene. Rommet - og rammen - er velkjent: Massive kryssfinerskap er satt opp langs den ene veggen. Det obligatoriske skjelettet, plassert i et hjørne. Diverse treningsutstyr ligger litt tilfeldig utover en enkel behandlingsbenk: Velkommen til kommunen.
Begge har rundt tjue års erfaring bak seg, og de deler flere faglige interesser. For Clarholm har rehabilitering vært som en rød tråd gjennom yrkeslivet. Hun har jobbet med lungefysioterapi og nevrologi, for det meste i kommunehelsetjenesten. En institusjon som ifølge henne, står svært godt forankret på erfaring, forskning og på brukerens medvirkning - på samtlige av de tre bena til en kunnskapsbasert praksis.
- Hvordan balanserer den kommunale fysioterapitjenesten vekten over de tre bena?
- Forskningen er grunnlaget for alt vi gjør. Likevel kan denne kunnskapen aldri bli mer enn en mindre del av hva fysioterapi er i praksis, hevder Clarholm.
Hvilken plass har forskning i den praktiske utøvelsen av faget? I Fysioterapeutens arkiver finnes artikler som vitner om en historisk utvikling. En tidligere norsk undersøkelse (Jamtvedt & Røsberg, 1999) viste at få fysioterapeuter i særlig grad benyttet seg av forskning som grunnlag for praksis da, for over 20 år siden. Over halvparten manglet tilgang til internett.
«Det nye store»
Clarholm var ferdig med sin grunnutdannelse i år 2000, det samme året som Kunnskapsbasert praksis ruller inn-over fysioterapien som «det nye store». Hun husker det som et tydelig skifte. Fra et fag basert på ren erfaring - til forskningsresultater.
- Plutselig ble vi oppfordret til å sjekke alt opp i artikler, forteller hun.
Tilgangen på kunnskapen opplevde hun imidlertid som begrenset.
- Fysioterapi er jo et relativt ungt fag, og det hadde ikke blitt forsket så mye på da. Situasjonen var en helt annen enn hva den er i dag.
Siden da har store teknologiske fremskritt gjort forskningsresultater langt mer tilgjengelig for fysioterapeuter, uavhengig av arbeidsfelt og sektor. Det forventes at valg av tiltak er basert på vitenskapelige kunnskapskilder - så vel som de erfaringsbaserte. Også i kommunen opplever de forskningen som en integrert del av hverdagen.
- Den dukker opp hele tiden, i små drypp, forteller Are-Ekstrøm.
Her opplever de å ha god tilgang på kurs, «webinarer» og fagdager.
- Innholdet baserer seg på oppdaterte kliniske retningslinjer og på ny forskning.
Det er slik de tilegner seg ny kunnskap. Are-Ekstrøm får også en bekreftelse på at det hun gjør, fremdeles har dokumentert effekt.
- Det er sjelden jeg setter meg ned foran PC-en og søker opp fors