AddToAny

HVA ER DIGITALISERING?

HVA ER DIGITALISERING?
Digitalisering er blitt et moteord, men hva er det, hvorfor er det viktig nå, og hva kommer det til å gjøre med forretningsstrategi, organisasjonsprosesser og samfunnsforhold? I denne artikkelen diskuterer vi sammenhengen mellom teknologiutvikling, forretningsbetingelser og hvordan organisasjoner og samfunn vil og bør respondere i form av nye, digitale strategier.
Digitalisering er blitt et moteord, noe man må skrive om fort, før det blir gammeldags igjen. Men hva betyr det egentlig, hvorfor kommer det så til de grader frem i samfunnsdebatten i disse tider, og hvordan skal vi egentlig tenke om digitalisering og fremtiden?
La oss starte med ordet i seg selv: Det er et verb som betegner en transformativ prosess der noe blir digitalt - en digital prosess, en digital organisasjon eller et digitalt samfunn. I organisasjonsmessig sammenheng har vi tidligere (Sannes & Andersen, 2016) definert digitalisering som ... transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell og -praksis samt organisasjon og prosesser er designet for å utnytte dagens og morgendagens teknologi.

Denne definisjonen tilsvarer andre definisjoner (f.eks. Westerman et al. , 2014) og krever en tydeliggjøring av visse elementer - selve teknologibegrepet, hva det vil si at noe er en del av en organisasjons (eller et samfunns) DNA, og hva det faktisk vil si å være i stand til å utnytte ikke bare dagens, men morgendagens teknologi.
For å forklare sammenhengen mellom strategi og teknologi pleier vi i vår undervisning å bruke et svært enkelt diagram - så enkelt at det nesten er pinlig å presentere det, men likevel:

Diagrammet sier følgende: Teknologiske nyvinninger fører til endringer i forretningsbetingelser - kostnader endres, mye muligheter oppstår, nye konkurrenter dukker opp. Nye forretningsbetingelser gjør at bedrifter (og samfunnet) må endre sine strategier for å overleve og fortsette å utvikle seg. Når nye digitale aktører som for eksempel Uber og Airbnb kommer inn i etablerte markeder for persontransport og overnatting, må de eksisterende aktørene forholde seg til det, om ikke annet så ved å forsøke å forby endringen.
Det å ha en digital strategi (og en digital gjennomføringsevne) handler i stor grad om den tredje pilen - at man klarer å forstå sammenhengen mellom teknologiendring og endrede forretningsbetingelser1 slik at
man kan endre sin strategi mens det fortsatt er tid, før man blir tvunget til det av endringer i forretningsbetingelsene.
Dette er ikke lett, særlig hvis man fremdeles tjener penger på det man gjorde før - noe som kjennetegner disruptive innovasjoner (Christensen, 1997) - og det er ikke mange eksempler på bedrifter som har klart overgangen. Schibsted ASA er et unntak. Da internett ble alminneliggjort på midten av 1990-tallet, transformerte selskapet seg fra et tradisjonelt avishus til en leverandør av elektroniske markedsplasser over hele verden (Anand & Hood, 2007; Pfanner, 2007), først ved å flytte den dominans man hadde innen rubrikkannonser på papir (vesentlig Aftenposten), til det adskillig mindre inntektsbringende digitale rommet. Deretter tok man den norske løsningen og kopierte den i utlandet.
Utfordringen har hele tiden ligget i teknologien, men også i evnen til å beskytte fremtiden mot fortiden: Man har måttet satse på nye plattformer mens man fremdeles tjener gode penger på de tjenestene man tilbyr, og til dels konkurrere ut seg selv - en strategi som har blitt kalt å flytte seg dit pengene kommer til å være, ikke der de er nå (Christensen, Raynor, & Verlinden, 2001). Dette krevet en fremsynt ledelse, noen tidlige suksesser og en eiersammensetning med evne til å sette langsiktig transformasjon fremfor kortsiktige økonomisk gevinst. Schibsted har hatt en del feilskjær på veien, men har evnet å bygge opp en organisasjon for kontinuerlig innovasjon og fremstår i dag som et av meget få avishus i verden som har kommet styrket ut av overgangen fra papir til digital formidling.
Vel og vakkert. Men det starter med teknologi. Alle vet at IT-utviklingen går med stormskritt - men hvordan skal vi forstå hva det egentlig innebærer?

SENDE ALT, LAGRE ALT, BEREGNE ALT
Det har blitt en klisjé at datamaskiner følger Moores lov2 og blir dobbelt så kraftige for samme pris omtrent hver 18. måned. Denne utviklingen har pågått siden 1965 og ser ikke ut til å stoppe i overskuelig fremtid, tross mange spådommer om det motsatte (Denning & Lewis, 2016). Mange har skrevet om hvordan eksponentiell vekst er vanskelig å forstå - den begynner langsomt, for så å bli en uimotståelig tsunami man ikke kan se - rett og slett fordi tidligere erfaring og observasjoner i et tidlig stadium ikke gir noen som helst pekepinn om hva som kommer. Noen hevder til og med at på et visst tidspunkt vil utviklingen gå så fort at vi ikke lenger kan forutse hva som skjer (Kurzweil, 2005), at datamaskiner kommer til å bli smartere enn mennesker, og at den menneskelige rase snarest bør bygges om til androider om vi skal overleve.
Vi tror ikke denne diskusjonen er særlig fruktbar. I stedet mener vi det er nyttig å ta utgangspunkt i hva datamaskiner kan gjøre - sende (og motta) informasjon, lagre (og finne igjen) informasjon, og beregne (prosessere) informasjon. Alle disse dimensjonene øker i kapasitet - men hva betyr det egentlig, bortsett fra at vi må kjøpe oss nye mobiltelefoner hele tiden?

SENDE ALT: KOMMUNIKASJON I STEDET FOR PLANLEGGING
Kommunikasjonshastighet - hvor fort vi kan sende noe over mobil- eller fastnett - øker dramatisk, og fortsetter å øke. Dette betyr at kostnaden for å sende informasjon stadig går ned - og når noe blir billigere, bruker vi mer av det. Fordi vi kan kommunisere raskt og billig, trenger vi i mindre grad å planlegge: Da vi var ungdommer på 70- og 80-tallet, måtte vi avtale møter med venner om vi skulle gjøre noe. Nå kan vi øyeblikkelig sende dem en melding og til og med se hvor de er - og dermed trenger vi ikke planlegge, siden endrede avtaler øyeblikkelig kan kringkastes (Andersen, 2002).
Dette har store konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeid - særlig komplisert arbeid som vanskelig kan defineres med detaljerte prosessbeskrivelser. Et sykehus er et go
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt