AddToAny

Hisetomrpisakti - ei viktig øving i perspektivtaking

Hisetomrpisakti - ei viktig øving i perspektivtaking
Historisk empati er eit nytt omgrep i læreplanane i samfunnsfag og historie, men det er ganske ukjent i Noreg. Når lærarar no skal fremje dette, er det viktig at vi først finn ut kva det skal tyde, og korleis lærarane kan nytte det i undervisninga si.
Kunnskapsløftet 2020 introduserer omgrepet historisk empati i norsk skule. I historie i vidaregåande er det eitt av fire kjerneelement, og i samfunnsfag i grunnskulen står det under kjerneelementet samfunnskritisk tenking og samanhengar (Utdanningsdirektoratet, 2020a, 2021). Læreplanane gjer det likevel ikkje klart kva historisk empati tyder, og i denne artikkelen vil eg presentere omgrepet slik eg har vidareutvikla det til norsk kontekst. Eg vil òg drøfte utfordringar og moglegheiter ved å fremje historisk empati i samfunnsfag- og historieundervisning. Eg vil for det meste bruke tidlegare internasjonal forsking, men òg gje nokre døme frå mitt pågåande doktorgradsarbeid. I dette arbeidet undersøker eg omgrepet kritisk ved å sjå på undervisning om kolonihistoria i Afrika slik ho vart praktisert i fire 9.-klassar.

Perspektivtaking: kontekstualisering og innleving
Historisk empati inneber enkelt sagt å forstå fortida frå ein historisk aktør sitt perspektiv; å sjå kva samfunn ho levde i, og i lys av dette vurdere hennar liv, mogelegheiter og val.1 Eit døme frå mitt prosjekt er å forstå kvifor ei engelsk kvinne i 1912 ville vere misjonær i Uganda, eller kvifor ho let barna bli igjen i England. Andre døme kan sjølvsagt finnast i alle historiske tema. Eit bilete som vert brukt i forskingslitteraturen, er å gå i andre sine sko.
Historisk empati og perspektivtaking i historie inneber fleire ferdigheiter. I mi utvikling av omgrepet er det to føresetnadar: Elevane må forstå at notid og fortid er ulike, og dei må gjerast medvitne sine notidige forståingar. Og det er to ferdigheiter: kontekstualisering og innleving.2 Elevane må meistre å analysere historiske kjelder og bygge ein historisk kontekst. I tillegg til denne kognitive dimensjonen, som legg vekt på å forstå gjennom analyse, er det også ein emosjonell dimensjon som legg vekt på å forstå gjennom innleving. Innleving inneber at elevane brukar sine eigne erfaringar og følelsar til å leve seg inn i kva reaksjonar og synspunkt dei historiske aktørane kunne ha i ulike situasjonar (Endacott og Brooks, 2013).
Historielærarar vil truleg her ha konkludert med at dette ikkje er nye perspektiv i historieundervisninga, og sjølv om omgrepet historisk empati er relativt nytt, bygger det på ein lang fagleg tradisjon. Likevel kan ein argumentere for at historisk empati tydeleggjer to viktige aspekt. Det er for det første ei eksplisitt samankopling av kognitive og emosjonelle perspektiv i historielæring. For det andre er det ei eksplisitt samanstilling av to ulike mål for historiefaget:
disiplin- og innhaldslæring, å analysere kjelder og veve ein kontekst, og livslæring, å kunne ta ein annan sitt perspektiv (Endacott & Brooks, 2018). Øving i ei slik perspektivtaking er viktig i samtida for å unng�
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.
Bedre Skole 12.11.2021
Bedre Skole 12.11.2021
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo E-post: bedreskole@udf.no Tlf.: 24 14 20 00 Annonsekontakt Mona Jørgensrud, salgssjef, HS Media AS E-post: mj@hsmedia.no Tlf 62 94 10 32 / 911 73 473
Bedre Skole 12.11.2021
Gjennom årene er det skrevet tonnevis av bøker om lærere. Det er laget timevis av filmer om skole, elever og lærere, og vi har sett utallige skuespillere i rollen som lærere.
Bedre Skole 12.11.2021
Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.
Bedre Skole 12.11.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt