- Vi har fått flere viktige avgjørelser fra Høyesterett, noe som bekrefter at Høyesterett først og fremst er en prejudikatsdomstol, sier han til Advokatbladet og fortsetter:
- Avgjørelser fra ankeutvalget har også stor betydning. Samtidig har det vært en betydelig lovgivningsaktivitet, særlig kan nevnes ny hvitvaskingslov og ny personopplysningslov.
Fosmark oppsummerer her noen av de viktigste høydepunktene fra Høyesterett i 2018:
Erstatningsrett: Ansvaret for «sjokkskader» utvidet
Høyesterett kom i dom - - til at man i dag må se noe annerledes på psykiske skader enn det som følger av de såkalte «sjokkskadedommer» - Rt. 1960 side 357 (Bersagel), Rt. 1966 side 163 (Sola) og Rt. 1985 side 1011 (Hauketo). Saken nå gjaldt retten til erstatning for som en mor ble påført da hennes sønn døde under behandlingssvikt under sykehusopphold. Moren fant sin sønn død på sykehuset.
Høyesterett kom i likhet med tingretten til at moren hadde krav på erstatning fra staten ved Pasientskadenemnda.
Det skal ikke lenger stilles krav om at skadesituasjonen var helt ekstraordinær eller særlig gruoppvekkende, men at grensene bør være en del romsligere - avsnitt 49:
«Den helt spesielt nære personlige og følelsesmessige bindingen som en forelder har til sitt barn, fører til at det alltid vil være en tung psykisk belastning når et barn dør eller blir hardt skadet. Ut fra dette er det generelt ikke upåregnelig med en reaksjon som også innebærer en psykisk skade hos forelderen. Dette gjelder selv om ingen bestemte personer kan lastes for dødsfallet, og selv om ikke forelderen selv er til stede når barnet dør eller blir skadet.»
«For at ansvar for slik psykisk skade hos forelderen skal kunne være aktuelt, må det likevel være forhold knyttet til skadesituasjonen eller omstendighetene rundt den som i seg selv representerer en særlig belastning for forelderen, utover selve tapet av, eller skaden på, barnet.»
«Nærheten mellom den psykiske skaden hos forelderen og den skadegjørende handlingen eller begivenheten vil være et moment i denne vurderingen. Og man må, her som ellers i erstatningsretten, innen rimelighetens grenser knytte vurderingen til den konkrete forelderens forutsetninger, enten vedkommende er alminnelig robust eller mer enn vanlig sårbar.»
En annen sak er at adekvansbetraktninger kommer også inn ved avgjørelsen av hvilke tapsposter som kan kreves erstattet, og når det gjelder omfan
