SKOG
08.02.2021
Når du eier 40 000 dekar familieskog må du tenke økonomi og drift på en annen måte enn det som er vanlig i Norge. Særlig hvis du administrerer alt selv og vil foredle de verdiene du har. Planlegging, lokalkunnskap og nisjeutnyttelse er tre stikkord.
Marit Hougsrud har studert skogfag på det som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, på Ås. Der traff hun ektemannen Knut Lundem Hougsrud fra indre Østfold som studerte økonomi og ressursforvaltning.
I 15 år har de drevet Marits familiegård, Nordre Hougsrud i Valdres. Bak de store husene finnes en flik av de 40 000 dekarene med skog de eier, og foran hilser elva Begna rolig på storgården som har vært i Marits familie siden 1600-tallet.
- Før var det forbundet med mye oppmerksomhet å eie en gård som dette, men for oss er det viktig at vi er en helt vanlig familie som har store hus og føler en positiv forpliktelse og motivasjon til å videreføre de lange linjene som både kjennetegner skogbruket generelt og denne eiendommen spesielt.
Både hun og Knut vet at grunnen til at de kan ta ut 8-9 000 kubikkmeter tømmer i året, er grunnlaget som tidligere generasjoner, og særlig faren Harald, har brukt sitt yrkesliv for å forberede.
- Vi kommer ikke til å klare å måle oss med hans lokalkunnskap om nesten hvert bestand i skogen. Han har fulgt skogen fra de 13 tømmerkoiene var fulle av arbeidsfolk.
Han har sett teknikken fra introduksjon av motorsagene til hogstmaskinene tok over, og han leide bort koiene på langtids åremålskontrakter som var rimelige nok til at koiene kunne holdes i orden.
Marit og Knut har fire barn rundt tenårene. Eldstejenta Aaste er 17 år. Hun har sommerjobb med ungskogpleie.
Hun vet ikke helt om vil bli skogeier eller sosionom, eller kanskje begge deler. Med god arbeidslyst kan yrkene kombineres.
- Men det er hennes valg. Våre ønsker skal ikke være avgjørende, for den som skal drive en eiendom som dette på en bærekraftig og langsiktig måte, må være oppriktig interessert, sier foreldrene. De snakker mye om akkurat dette rundt bordet. Innimellom alle de dagligdagse samtaleemnene selvsagt. Som fotball, skole, hesten som skal ha føll eller et og annet politisk tema. Særlig fordi Marit er ordfører her i Sør-Aurdal. Da representerer hun ikke bare Senterpartiet eller grenda, men hele kommunen.
- Knut har tatt over mye av administrasjonen av skogen nå, sier hun. De to deler de fleste av oppfatningene av hvordan man kan drive en så stor skog.
LOKALKUNNSKAP
Gå til medietI 15 år har de drevet Marits familiegård, Nordre Hougsrud i Valdres. Bak de store husene finnes en flik av de 40 000 dekarene med skog de eier, og foran hilser elva Begna rolig på storgården som har vært i Marits familie siden 1600-tallet.
- Før var det forbundet med mye oppmerksomhet å eie en gård som dette, men for oss er det viktig at vi er en helt vanlig familie som har store hus og føler en positiv forpliktelse og motivasjon til å videreføre de lange linjene som både kjennetegner skogbruket generelt og denne eiendommen spesielt.
Både hun og Knut vet at grunnen til at de kan ta ut 8-9 000 kubikkmeter tømmer i året, er grunnlaget som tidligere generasjoner, og særlig faren Harald, har brukt sitt yrkesliv for å forberede.
- Vi kommer ikke til å klare å måle oss med hans lokalkunnskap om nesten hvert bestand i skogen. Han har fulgt skogen fra de 13 tømmerkoiene var fulle av arbeidsfolk.
Han har sett teknikken fra introduksjon av motorsagene til hogstmaskinene tok over, og han leide bort koiene på langtids åremålskontrakter som var rimelige nok til at koiene kunne holdes i orden.
Marit og Knut har fire barn rundt tenårene. Eldstejenta Aaste er 17 år. Hun har sommerjobb med ungskogpleie.
Hun vet ikke helt om vil bli skogeier eller sosionom, eller kanskje begge deler. Med god arbeidslyst kan yrkene kombineres.
- Men det er hennes valg. Våre ønsker skal ikke være avgjørende, for den som skal drive en eiendom som dette på en bærekraftig og langsiktig måte, må være oppriktig interessert, sier foreldrene. De snakker mye om akkurat dette rundt bordet. Innimellom alle de dagligdagse samtaleemnene selvsagt. Som fotball, skole, hesten som skal ha føll eller et og annet politisk tema. Særlig fordi Marit er ordfører her i Sør-Aurdal. Da representerer hun ikke bare Senterpartiet eller grenda, men hele kommunen.
- Knut har tatt over mye av administrasjonen av skogen nå, sier hun. De to deler de fleste av oppfatningene av hvordan man kan drive en så stor skog.
LOKALKUNNSKAP
