Kjøkkenskriveren
16.12.2024
Så lenge det har vært ysteri i Heidal har folk levert inn familiens treformer for å få stappet sin egen brunost til jul. I dag er det Hege Krukhaug som sørger for å holde den stolte tradisjonen i hevd. Det er også hun som reddet ysteriet da TINE la ned bygdas hjørnestensbedrift i 1995.
Det dufter søtt og godt i produksjonslokalet hvor koking av brunost, eller rauost som det heter på dialekt, er i full gang. Etter flere timer i ystekaret er det tid for å stappe ostemassen i pølselignende former før resten av produksjonen foregår manuelt. Som i alle år, stappes den karakteristiske Heidalsosten for hånd i treformer skåret av lokale treskjærere.
UTDØENDE HÅNDVERK
- Dessverre er det ikke så mange igjen som kan kunsten, sier Hege Krukhaug, som har tittel daglig leder og eier. - Å skjære ut slike motiver er vanskelig og må gjøres speilvendt. Du kan stirre og se så mye du vil på mønsteret i formen, men det er helt umulig å vite hvordan resultatet blir. Å åpne former som kanskje ikke har vært åpnet på flere hundre år, gir en nærmest religiøs følelse. Det oppleves like magisk hver gang.
BY
Gå til medietUTDØENDE HÅNDVERK
- Dessverre er det ikke så mange igjen som kan kunsten, sier Hege Krukhaug, som har tittel daglig leder og eier. - Å skjære ut slike motiver er vanskelig og må gjøres speilvendt. Du kan stirre og se så mye du vil på mønsteret i formen, men det er helt umulig å vite hvordan resultatet blir. Å åpne former som kanskje ikke har vært åpnet på flere hundre år, gir en nærmest religiøs følelse. Det oppleves like magisk hver gang.
BY
