En harpe som ser ut som om den kunne ha tilhørt Marie Antoinette, står like malplassert som en UFO i et helt vanlig rekkehusgjesterom på Holmlia.
- Jeg burde nok ha tilpasset rommet noe, i hvert fall lydmessig, men jeg har bare plassert den her inne, sier Birgitte Volan Håvik, harpist i Oslo Filharmonien.
- Det er gode muligheter for å øve på jobben, men i hverdagen har jeg behov for å kunne øve hjemme i tillegg. Det er snakk om å øve på kveldstid og i helger uten å måtte reise fra familien.
I motsetning til en del øverom og studioer, som gjerne både er rotete og støvete, er dette et helt vanlig og rent rom med strietapet og bilder av familien på veggen. Ta bort harpen og rommet er et helt normalt gjesterom. Men hele huset er preget av musikk. Det står et digitalpiano i stuen og i en krok står en trombone på et stativ.
- Jeg øver her i gjesterommet, og mannen min har en lydisolert rom i kjelleren, for han er fløytist. I tillegg øver sønnen vår trombone i stua.
For de fleste ikke-innvidde i harpespill, representerer instrumentet selve engledrysset i musikken. For naboen må det være en drøm å ha en øvende harpist i sideboligen. Eller?
- Det kan trøkke ganske bra i ei harpe, sier Volan Håvik og spiller et løp på harpen som smeller i veggene.
- En gang ringte en nabo på for å spørre om jeg kunne åpne vinduet mens jeg øvde. Det var jo hyggelig, men jeg øver best når jeg kan stenge ute tanken på at noen kan høre det jeg gjør.
Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut og øve
Volan Håvik øver all slags repertoar hjemme, men prøver å unngå den mest bråkete musikken på kveldstid.
- Hvis jeg ikke kan unngå å øve på noe bråkete på ugunstige tidspunkt, kan jeg for eksemp
