Bedre Skole
01.12.2017
Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.
Europarådet (1998, 2007) har lenge anbefalt flerspråklighet og tidlig språklæring. Det å begynne tidlig med språklæring er fordelaktig på mange måter; det kan blant annet bidra til en positiv holdning til andre språk og kulturer (Huang, 2016). Engelskundervisningen for de aller yngste elevene kan gjennom mye eksponering for språket gi en naturalistisk måte å lære målspråket i, noe som blant annet kan fremme god uttale og ellers bidra til en grunnleggende nysgjerrighet for (senere) språklæring (Pinter, 2006). Mye tyder på at denne naturalistiske, implisitte måten å lære språk på, avtar med alderen (Hyltenstam & Abrahamsson, 2003). For eldre barn og voksne derimot kan eksplisitte forklaringer og fokus på innlæringsprosessen spille en viktig rolle i språklæringen fordi de kognitive og metakognitive evnene øker med alderen (Dahl, 2015).
Lite forskning
I Norge har engelsk vært et fag for alle elever siden 1969 (Simensen, 2010) og har vært obligatorisk for alle førsteklassinger siden 1997. Til sammenligning gjorde danskene dette så sent som i 2014. Men selv om engelsk har vært et obligatorisk skolefag på 1.
trinn i 20 år, finner vi overraskende lite forskning på hvilke praksiser som finnes i engelskfaget for førsteklassingene i Norge. Vi har likevel funnet noen nylig publiserte studier som tar for seg engelskundervisningen for de yngste elevene. Disse skal vi nå se nærmere på. Deretter diskuterer vi eventuelle pedagogiske implikasjoner og setter i den forbindelse fokus på engelskfaget i den nye femårige lærerutdanningen.
Forskning på praksisfeltet
Anne Dahl ved NTNU publiserte i 2014 sin artikkelbaserte doktoravhandling hvor hun undersøkte praksiser i engelskfaget for de yngste elevene. Studiene ble utført på en helt vanlig norsk skole som tradisjonelt har gjort det bra på nasjonale prøver i engelsk. Likevel viste det seg at det var liten eller ingen progresjon det første året med engelskundervisning (Dahl, 2014). I forbindelse med ordinnlæring ble det foretatt en intervensjonsstudie hvor én gruppe elever (intervensjonsgruppen) fikk mer naturlig eksponering i engelsk gjennom språklige «drypp» enn den andre gruppen (kontrollgruppen). Intervensjonsgruppen hadde en lærer som brukte mer muntlig engelsk enn kontrollgruppen. Undervisningen i kontrollgruppen var for en stor del basert på læreboka og dertil egnede lærebokaktiviteter, som fargelegging og å finne ordpar. Læreren for denne gruppen brukte
Gå til medietLite forskning
I Norge har engelsk vært et fag for alle elever siden 1969 (Simensen, 2010) og har vært obligatorisk for alle førsteklassinger siden 1997. Til sammenligning gjorde danskene dette så sent som i 2014. Men selv om engelsk har vært et obligatorisk skolefag på 1.
trinn i 20 år, finner vi overraskende lite forskning på hvilke praksiser som finnes i engelskfaget for førsteklassingene i Norge. Vi har likevel funnet noen nylig publiserte studier som tar for seg engelskundervisningen for de yngste elevene. Disse skal vi nå se nærmere på. Deretter diskuterer vi eventuelle pedagogiske implikasjoner og setter i den forbindelse fokus på engelskfaget i den nye femårige lærerutdanningen.
Forskning på praksisfeltet
Anne Dahl ved NTNU publiserte i 2014 sin artikkelbaserte doktoravhandling hvor hun undersøkte praksiser i engelskfaget for de yngste elevene. Studiene ble utført på en helt vanlig norsk skole som tradisjonelt har gjort det bra på nasjonale prøver i engelsk. Likevel viste det seg at det var liten eller ingen progresjon det første året med engelskundervisning (Dahl, 2014). I forbindelse med ordinnlæring ble det foretatt en intervensjonsstudie hvor én gruppe elever (intervensjonsgruppen) fikk mer naturlig eksponering i engelsk gjennom språklige «drypp» enn den andre gruppen (kontrollgruppen). Intervensjonsgruppen hadde en lærer som brukte mer muntlig engelsk enn kontrollgruppen. Undervisningen i kontrollgruppen var for en stor del basert på læreboka og dertil egnede lærebokaktiviteter, som fargelegging og å finne ordpar. Læreren for denne gruppen brukte
