Klang er en egenskap ved lyder som har karakter av å være toner, og som er satt sammen av flere frekvenser, deltoner eller komponenter.
Slik definerer Store norske leksikon ordet klang (som man for øvrig finner under kategorien fysikk). Men hvordan jobber en instrumentmaker, sanger, danser og scenograf med dette litt tvetydige fysiske fenomenet? Hva har klangen egentlig å si i kunsten deres?
- For meg skal klangen av et instrument gi meg noe, noe som er tiltalende, og det vi kaller overtonerikt, sier fiolinmaker Jacob von der Lippe.
Vi møter ham i verkstedet på Bislett i Oslo, der han lager alle sine instrumenter. Han forklarer:
- Overtonespekteret bidrar til hvor rik klangen høres ut, hvordan den virker i ørene dine. Det er akkurat som å høre en god og dårlig sanger i Operaen: instrumentet og klangen skal klare å fylle rommet, det skal nesten begynne å kile litt i ørene.
- Har dine instrumenter en slags felles klang?
- Ja, det tror jeg. Musikerne sier de kjenner igjen visse elementer, en slags karakter hos instrumentbyggeren. Det er vanskelig å sette ord på hva det er. Men når du bygger instrumenter, må du ikke forandre mye fra ett instrument til et annet. En millimeter her, en millimeter der - det gjør mye med klangen, sier Jacob.
Frida Fliflet
Å koreografere med lyd
En annen som jobber svært bevisst med klang, er Silje Aker Johnsen, sopran og danser.
- Når jeg synger klassisk, jobber jeg med akustikken i rommet. Men også i samtidsmusikk og improvisasjon jobber jeg noen ganger med lydkoreografi. Jeg kan ikke koreografere rommet jeg er i, men jeg jobber med hvordan jeg forholder meg til rommet, ved for eksempel å projisere lyd for
